Kong Harald V (1937-2026) ble i 2003 diagnostisert med blærekreft. Urologer har fortalt oss at i perioden etter at hans sykdom ble kjent, «kom pasientene inn på våre kontorer med høyt hevet hode». Det ble oppfattet som en betydelig endring. Mange pasienter hadde før dette erfart at blærekreft var en ukjent sykdom og at de derfor følte seg veldig ensomme. De trodde den var sjelden og at diagnosen måtte være omgitt av et sterkt tabu siden ingen snakket om den. Den var jo tross alt knyttet til et ekskresjonsorgan, så det ga mening for mange.
At selveste Kongen fikk den og snakket offentlig om den, snudde opp ned på dette. En stund.
Kongen kom seg igjen, ble erklært frisk og gjenopptok sitt aktive liv. Derfor ble det etterlatte inntrykk i befolkningen at blærekreft var en «grei» kreftsykdom å få. Den offentlige interessen falt bort, og det grå sløret la seg over diagnosen på ny. Oppmerksomheten hadde ikke vart lenge nok til at forskningsmiljøer og finansieringsinstitusjoner hadde klart å omstille seg til å løfte blærekreft opp som et fokusområde. Og pasientene hadde ikke noe sted å samle seg og skape trygghet og støtte hverandre.
Vi tror tausheten var knyttet til mangelen på pasientorganisasjoner som kunne legge press på forskere og myndigheter. Først i 2005 ble verdens første blærekreft-organisasjon startet i USA. I 2012 kom vi etter her i Norge. Først på midten av 2010-tallet da kreftforskere for alvor hadde begynt å teste ut immunmodulerende terapier (immunterapi) på ulike cellelinjer og oppdaget at blærekreft responderte bedre enn de fleste andre krefttypene, ble det vesentlig framgang i behandlingen av blærekreft og betydelig mer forskning på feltet (selv om omfanget fremdeles er veldig mye lavere enn sammenlignbare krefttyper).
Nyere behandlingsformer har hatt betydelig effekt
Nå ser vi at flere og flere lever lenge også selv om blærekreften har spredt seg til resten av kroppen. Noen blir til og med erklært friske av «blærekreft med metastaser». I kreftsammenheng er det å regne som et lite mirakel. Vår forhenværende styreleder er i den kategorien. Likevel vil de fleste som utvikler og blir behandlet for blærekreft oppleve at livet blir endret. Mange blærekreftpasienter må leve med betydelige seneffekter.
Blærekreft kommer i mange varianter. Noen får den helt enkle og lite farlige formen som lar seg fjerne med et lite inngrep gjennom urinrøret og aldri kommer tilbake. Andre utvikler en alvorlig tilstand som må følges opp resten av livet. I 2025 døde 451 personer av blærekreft i Norge.
Tilbake til dette med tabu: Vi tror at blærekreft oppfattes som tabu fordi «ingen» snakker om den. Så hvis du vil hjelpe en blærekreftpasient: Snakk om blærekreft! På vårt nettsted her kan du finne mange artikler om blærekreft som ikke handler om det å ha sykdommen, men om den historiske utviklingen av diagnostiske teknikker, behandling, samfunnsperspektiv, årsaker eller hvorfor gult ble symbolet på blærekreft.
Mer informasjon
Her kan du lese medisinsk informasjon om blærekreft, i et kortfattet og forståelig språk. Ønsker du faktainformasjon om blærekreft kan du finne vårt faktaark om sykdommen her.
Vil du vite mer om hvordan det er å leve med blærekreft og kanskje snakke med noen som har det, kan du lese om vårt likemannsapparat her. En likemann er en person som er «din like», som har vært gjennom noe av det samme som du og som kan lytte til din historie, men som kanskje er mer erfaren og kan fortelle hvordan ting vil bli framover. Våre likemenn er skolert for oppgaven å snakke med andre i samme situasjon, og har taushetsplikt om det du eventuelt måtte fortelle.
Blærekreft Norge jobber etter mottoet TRYGGHET OG STØTTE BASERT PÅ FAGLIG KVALITET OG OMSORG. Hvis du vil bli medlem, bli med i flokken vår og støtte vårt arbeid for blærekreftfeltet, finner du vårt innmeldingsskjema her.
Over 17 000 nordmenn er i live etter å ha blitt diagnostisert med blærekreft. En av dem gikk bort den 28. august 2026. Hvil i fred, kjære Konge.