fbpx

Er BCG bedre enn å fjerne blæra hos høyrisikopasienter med ikke-muskelinvasiv blærekreft?

En splintrende ny forskningsartikkel fra Sver­ige stiller spørsmålstegn ved hva som er best behandling for pasienter med (og nå kommer de vanskelige uttrykkene) ikke-muskelinvasiv, høyrisiko blærekreft. Men hva er det?

Blæresvulster sitter vanligvis som en polypp, en liten sjøanemone, på slimhinneveggen inne i blæra. Inne i selve veggen er det et muskel­lag. Det er dette som gjør at vi kan presse sammen blæra når vi skal tisse. Dersom svuls­ten utvikler kreftceller som har den egenskap­en at de kan bane seg vei nedover i vevs­lagene og vokse som rotutløpere innover i blæreveggen og inn i dette muskellaget, kaller vi svulsten «muskelinvasiv». Dette vekstmøn­steret klassifiseres i T-kategorien (t = tissue), hvor T2 og høyere angir muskelinvasiv vekst, mens Ta og T1 angir ikke-muskelinvasiv tumor.

CIS = carcinoma in situ angir en spesialform, en flat kreftsvulst som er vanskelig å oppdage og som ubemerket kan vokse innover i blære­veggen uten at man ser noen klump på slim­hinna inne i blæra. Forekomst av slike svulster høyner alltid alvorligheten av sykdommen.

I tillegg har dere sikkert hørt at noen svulster er mer «aggressive» enn andre. Da viser man til cellenes utseende, om de ligner mer eller mindre på normale, friske celler. Jo mer unor­mal en celle er, jo mindre vil den underkaste seg de styringssignaler den får fra kroppen. Det gjør den til en farligere celle fordi den da i større grad vil kunne spre seg, formere seg og hindre eller forstyrre andre kroppsfunksjoner. Disse egenskapene klassifiseres i det som heter WHO-grad. Da dataene brukt i denne studien ble innhentet, brukte man en tredelt skala; WHO grad 1, 2 eller 3. Grad 3 er mest aggressiv. Nå brukes en todelt skala; lav- eller høygradig malign (LG eller HG).

De som har kodene TaG3, T1G2, T1G3 med eller uten CIS (Tis = CIS), er de som bør spisse ører i denne sammenheng.

T-kategoriene for klassifisering av blæresvulster

Forskerne så på alle aktu­elle pasienter behandlet i Sverige mellom 1997 og 2014. De fant at det var noen forskjel­ler mellom gruppene som alder, sykdommens alvorlighet, hvilken sykehusregion de tilhørte m.m., men når de hadde kompensert for disse faktorene viste tallene likevel at de pasient­ene som fikk BCG hadde en bedre overlevelse enn de som fikk fjernet blæra: 5-års kreftspesifikk over­levelse var på 87% for BCG-gruppa og 71% for cystektomi-gruppa. Samme mønster viste seg når man så på total­overlevelse, altså alle årsaker til død uten å skille på kreft og andre dødsårsaker: 72% for BCG-gruppa og 61% for cystektomi-gruppa.

Dette er uventede resultater. Man har pleid å tenke at «jo mer kniv, jo bedre». Men kanskje det ikke er sånn? Dette er en tilbakeskuende (retrospektiv) studie. Det har sine svakheter. I en ny studie vil forskerne bruke tilfeldig utvelgelse (loddtrekning) for å bestemme hvilken behandling pasientene skal ha. Da vil vi få mer solide resultater for fremtidige anbefalinger om behandling til denne viktige gruppen pasienter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *