Hvorfor skal du lese denne artikkelen?
Denne artikkelen er i sin helhet viet infeksjoner som på en eller annen måte har sammenheng med blærekreft. Infeksjoner er den vanligste komplikasjonen blærekreftpasienter opplever, i tillegg til at diagnostikk av blærekreft ofte forstyrres av at symptomene på blærekreft jevnlig feiltolkes som urinveisinfeksjon.
Infeksjoner oppstår både i urinveiene, i operasjons-sår og noen ganger også inne i operasjonsfeltet (i buken eller bekkenet) etter større kirurgiske inngrep. I tillegg har vi sepsis (blodforgiftning) som rammer hele kroppen og BCG-infeksjoner som kan ramme nesten hvor som helst i kroppen. Hensikten med denne temaartikkelen er å gi nyttig informasjon på et språk som folk flest forstår, og oppsummere noen gode råd som mange kan ha nytte av.
Jo mer man vet, jo bedre kan man håndtere de situasjoner som oppstår – kanskje til og med unngå dem. Vi starter med å forklare hva en infeksjon er (og ikke er), og bruker urinveisinfeksjoner som eksempel, fordi disse er relevante for alle og kan opptre i alle faser av et blærekreftforløp. Sykehusinfeksjoner krever spesialkompetanse og behandles på side 6, sammen med andre spesielle infeksjonstyper.
For å gjøre artikkelen lettere å lese og finne fram i, har vi fordelt stoffet over flere sider og lagt inn en innholdsfortegnelse. Ved å trykke på de enkelte linjene der, sendes du direkte til det aktuelle kapitlet. Nederst på hver side vil du få opp en sideoversikt og en rekke med sidetall som gir deg mulighet til å gå direkte til den siden du ønsker. På side 1, 3 og 5 har vi lagt inn noen lister med ord og definisjoner. Disse ligger på blå bakgrunn og kan utvides eller skjules etter ønske.
Innholdsfortegnelse
- 1. Hva er en urinveisinfeksjon – en UVI?
- 2. Hvilke tegn og symptomer gir en urinveisinfeksjon? 408
- 3. Betennelse, cystitt eller katarr? Vi rydder i begrepene
- 4. Hvordan oppstår en infeksjon?
- 5. Hva hindrer en infeksjon?
- 6. Noen spesielle infeksjonstyper
- 7. Behandling
Urinveisinfeksjoner er den nest vanligste infeksjonstypen i Norge, bare forbigått av luftveisinfeksjoner. Hvordan diagnostiserer man en urinveisinfeksjon? For å svare på dette spørsmålet må vi starte med et enda mer grunnleggende spørsmål:
1. Hva er en urinveisinfeksjon – en UVI?
Spørsmålet høres nesten tullete ut, gjør det ikke? UVI er noe veldig mange har hatt. Enhver fastlege har minst et par av dem hver uke på sitt kontor. – Klart vi vet hva en urinveisinfeksjon er! Men nei – fullt så enkelt er det ikke.
UVI – ikke hvilken som helst ansamling av bakterier
Vi kaller det infeksjon når det er masse bakterier (eller andre mikrober) på samme sted, gjør vi ikke? Mnei, dette er mer komplisert enn som så. Vi kan ha enorme mengder bakterier samlet (30 – 50 trillioner i hele kroppen, faktisk) uten fnugg av infeksjon. Bare tenk på tarmen, eller ei hånd som har gravd litt i jorda. Vi kaller ikke det «infeksjon» før bakteriene har laget – eller etablert seg i – en vevsskade. Denne vevsskaden er ofte et sår, men kan også utgjøre annet kroppslig ubehag.
Infeksjoner gir ofte puss
På ytre sår gjenkjenner vi en infeksjon som et sted hvor det produseres puss – en klebrig masse bestående av levende og døde bakterier, hvite blodlegemer, litt vevsvæske, litt proteiner og litt annet.
Inflammasjon = kroppens egen reparasjonsprosess
Ordet «inflammo» kommer fra latin og betyr «sette i brann», og slik oppleves en inflammasjon: I tillegg til å se puss kan vi merke at vevet blir rødt, varmt, hovent og vondt, gjerne fulgt av en bankende smerte, og alt dette fører til tap av funksjon (-de uthevede ordene angir symptomene på en infeksjon). Symptomene skyldes kroppens egen reparasjonsprosess for skadet vev. Den prosessen kalles inflammasjon, og skjer både når det er en infeksjon på stedet, men også ved annen vevsskade som slag, brudd, leddgikt, solbrenthet, allergi, forfrysning, etseskade, insektstikk, med mer.
Språklig forvirring
Inflammasjon er det samme som betennelse, men selv om betennelse ofte også brukes som begrep på en infeksjon er det egentlig to ulike ting: Man kan ha en betennelse (= vevsskade hvor det foregår en reparasjonsprosess) uten å ha en infeksjon. Men hvis man altså har en infeksjon så har man alltid en betennelse gående samtidig, fordi kroppen setter i gang med å reparere vevsskaden fra første øyeblikk. Tegningen øverst på sida er et forsøk på å illustrere dette.
Infeksjon = mikrober + vevsskade
Så det som trengs for å kunne kalle noe en infeksjon, er både mikrober (for eksempel bakterier) og en vevsskade eller annen negativ påvirkning på kroppen: Et magevirus gir ikke nødvendigvis sår i tarmen, men det får tarmen til å iverksette en kraftig tømming (den ene eller andre veien) med påfølgende slapphet og ubehag, kanskje fulgt av feber, dårlig matlyst osv.
Ulike typer infeksjoner
Legene har mange ulike måter å karakterisere en infeksjon på, i tillegg til hvor de sitter i kroppen. La oss se på noen av disse karakteristikkene:
– Akutt infeksjon: rask start med feber og andre symptomer på sykdom, i noen tilfeller et alvorlig og dramatisk forløp dersom ikke effektiv behandling settes i gang i tide
– Kronisk infeksjon: utvikles over lengre tid og det kan ta lang tid før alvorlige sykdomstegn vil prege pasienten
– Latent infeksjon: etter en primærinfeksjon går mikrobene inn i en hviletilstand hvor de ikke lenger gir sykdom, men ulike stimuli kan reaktivere mikrobene og føre til sykdom. Eksempler er herpesvirus og tuberkulosebakterier som kan ligge i kroppen i årevis uten å gi sykdom, men som kan gi sykdom når immunforsvaret svekkes blant annet på grunn av høy alder.
– Systemisk infeksjon: når mikroorganismene inntar blodbanen og sprer seg rundt i hele kroppen
– Lokal infeksjon: påvirker bare én kroppsdel eller ett organ, som for eksempel blærekatarr
– Subklinisk infeksjon: infeksjon som forløper uten at pasienten har symptomer eller funn, men hvor ulike typer laboratorieundersøkelser kan avsløre at pasienten har eller har gjennomgått infeksjon. Dette er for eksempel ofte tilfelle ved infeksjon med hepatittvirus.
Kilde: https://sml.snl.no/infeksjon
Og så har vi den litt spesielle
– Opportunistinfeksjon: en infeksjon med en mikroorganisme som vanligvis ikke gir sykdom dersom immunsystemet er i orden, men som altså kan ramme en pasient med svekket immunsystem.
Hva er det da som ikke er infeksjon?
En samling bakterier som lever på eller i oss uten å føre til ubehag eller skade, kalles ikke infeksjon.
Og nå skal vi tilbake til blæra: Før trodde man at blæra var tom for bakterier når den ikke var infisert. Det har vist seg å ikke stemme: DNA-analyser har vist at ei frisk og fin blære gjerne kan ha over 80 ulike bakterietyper boende, uten at personen merker noe som helst.
Asymptomatisk bakteriuri – ikke infeksjon
Man kan også ha kraftig oppvekst av en eller noen få bakterietyper i blæra uten at det medfører problemer for personen. Da har man såkalt bakteriuri – bakterier i urinen – men altså ikke urinveisinfeksjon (UVI). Urinen kan være blakket og den kan lukte vondt, men hvis ikke pasienten har smerter, feber eller annet ubehag – tilstanden er a-symptomatisk (= uten symptomer) – er det ikke en infeksjon. På fagspråket kan man kalle dette en kolonisering med den aktuelle bakterietypen.
Så konklusjonen blir da:
- Urinveisinfeksjon = mikrober i blæra som gir personen en opplevelse av å være syk eller ha en helserelatert livskvalitetsreduksjon
- Bakteriuri = bakterieoppvekst i blæra som ikke gir sykdom
- Blærebetennelse = betennelse (inflammasjon) i blæra uten at mikrober er involvert (men uttrykket misbrukes av mange, også leger)
Sideoversikt (trykk på tallene nederst for å komme til ønsket side)
- 1. Hva er en urinveisinfeksjon – en UVI? (Du er her)
- 2. Hvilke tegn og symptomer gir en urinveisinfeksjon?
- 3. Betennelse, cystitt eller katarr? Vi rydder i begrepene
- 4. Hvordan oppstår en urinveisinfeksjon?
- 5. Hva hindrer en infeksjon?
- 6. Noen spesielle infeksjonstyper
- 7. Behandling