3. Betennelse, cystitt eller katarr? Vi rydder i begrepene
Kjært barn har mange navn. Nå er kanskje ikke dette «barnet» det kjæreste vi har i diagnoseflokken, men de mange navnene skal vi iallfall se litt nærmere på i denne artikkelen. Målet er å hindre forvirring og misforståelser.

Mange har hørt om Hippokrates, legekunstens far. Han ble født rundt år 460 f.Kr. (og døde år 377 f.Kr.) Hippokrates var greker. Grunnen til at han blir kalt «legekunstens far» skal visstnok være at nedtegnelser tillegger ham at han avviste overtroen og magien i den daværende ‘medisinen’, og la fundamentet for medisin som en vitenskapelig gren.
Fra grekerne har vi derfor arvet en stor del av den medisinske fagterminologien, og to av disse ordene er særlig viktige her. Ordet «nosos» kan bety sykdom, pest, elendighet, lidelse, nød, galskap, last eller bane – intet mindre. Nesten alt som er ille i kroppen bortsett fra skader kan puttes inn i dette uttrykket.
Det andre ordet er endelsen -itt som kommer fra gresk –itis, opprinnelig hunkjønnsformen av –ites, allerede i gresk brukt til å danne adjektiver til nosos (som altså betyr ‘sykdom’ ++).
Så når grekerne merket at noe i kroppen var «rødt, varmt, hovent og vondt», var man rammet av «nosos» – sykdom – og denne fikk navn etter hvor den satt i kroppen pluss endelsen -itt: rhinitt i nesa, gastritt i magesekken, cystitt i blæra.
Så må vi forflytte oss litt vestover. Romerne ville ha et samlebegrep. Fra latin tok man i bruk begrepet inflammare som betyr «sette i brann» som fellesbetegnelse på disse tilstandene, og fra latin via tysk har vi i Danmark og Norge endt opp med ordet «betennelse».
Så kom Anton Van Leeuwenhoek og oppdaget bakteriene i 1676. Det ødela litt for Hippokrates’ disipler, altså legene, for da måtte man plutselig begynne å dele betennelsessykdommene inn i «infeksjoner» og «andre betennelser». Lang historie kort: Det gadd de ikke.
I stedet overlater de til pasientene sine å bli forvirret og fortumlet av alle disse ordene: En betennelse er det samme som inflammasjon, som ikke er det samme som en infeksjon, men har du en infeksjon så har du også en inflammasjon samtidig! Sitter den i blæra heter det cystitt (fra senlatin cystis, av gresk kystis som betyr «blære» eller «pung»). Endelsen -itt skiller altså ikke på om nosos – plagen, elendigheten, lidelsen eller nøden – er forårsaket av mikrober eller andre årsaker.

Og som om ikke det var nok: En betennelse i blæra kan også kalles blærekatarr, fra det greske ordet katarheein som betyr ‘flyte ned’, og betegner en akutt betennelse i en slimhinne.
Blærekatarr = blærebetennelse = cystitt. Greit nok, men det angir ikke om det er en infeksjon i blæra eller ikke.
Ulike betegnelser på urinveisinfeksjoner
– Akutt cystitt er en overfladisk bakterieinfeksjon i blæreslimhinna
– Ukomplisert cystitt er en akutt cystitt av mindre enn 1 ukes varighet hos en ellers frisk, ikke gravid kvinne mellom 15-65 år uten kompliserende forhold i urinveiene
– Komplisert cystitt er en bakterieinfeksjon i blæra hos alle andre: barn, menn, gravide, eldre, samt alle med kompliserende forhold i urinveiene
– Residiverende cystitt er 3 eller flere cystitter i løpet av et år, eller 2 eller flere infeksjoner i løpet av 6 måneder (kilde: NHI).
– Pyelonefritt er akutt infeksjon i nyrebekkenet og øvre urinveier
– Interstitiell cystitt… nei, stopp! Det er ingen infeksjon i det hele tatt selv om den, helt korrekt, kalles cystitt. Dette er en betennelsestilstand (en inflammasjon) i blæreslimhinna som er vond og vanskelig både å ha og behandle, men er altså ikke, så langt man har funnet ut hittil, forårsaket av mikrober. Den måtte bare tas med her for å klargjøre denne forskjellen.
Sideoversikt (trykk på tallene nederst for å komme til ønsket side)
- 1. Hva er en urinveisinfeksjon – en UVI?
- 2. Hvilke tegn og symptomer gir en urinveisinfeksjon?
- 3. Betennelse, cystitt eller katarr? Vi rydder i begrepene (Du er her)
- 4. Hvordan oppstår en urinveisinfeksjon?
- 5. Hva hindrer en infeksjon?
- 6. Noen spesielle infeksjonstyper
- 7. Behandling
