6. Noen spesielle infeksjonstyper
Infeksjoner i operasjonssår eller -felt
En studie fra Spania 2021 av 122 pasienter som hadde fått fjernet blæra, viste at 31% av pasientene utviklet en sårinfeksjon etter inngrepet (postoperativt, som legene sier). Tall fra Norge har vi ikke funnet, men vi har grunn til å anta at frekvensen her ligner den i Spania. Det betyr at slike infeksjoner er ganske vanlige.
Dype infeksjoner i operasjonsfeltet, altså dypt inne i magen eller bekkenet, er heldigvis langt sjeldnere. Postoperative infeksjoner medfører at pasienten får et lengre sykehusopphold og bruker noe lengre tid på å komme seg etter inngrepet. Det kan ta noen dager (5 – 10) etter operasjonen før man oppdager infeksjonen, men siden de fleste da fremdeles er på sykehuset, er det som regel kort vei til et mikrobiologisk laboratorium for dyrking og resistensbestemmelse av mikroben, slik at korrekt og effektiv behandling kan påbegynnes fort.
På den annen side er smitte fra sykehusmiljø en forverrende faktor, da det er i dette miljøet man finner økt forekomst av antibiotikaresistente bakteriestammer samt bakterier som ikke finnes i pasientens hjemmemiljø, og som han/hun ikke har utviklet motstandskraft mot.
Rett type antibiotika er viktig for god infeksjonsbehandling. En betydelig del av behandlingen består likevel av ikke-medikamentelle tiltak, som å holde kroppen i ro, rense såret for puss og gi infeksjonsområdet god tilgang på oksygen. På den måten støttes kroppens egen reparasjonsprosess (inflammasjonen) og kampevnen mot mikrobene.
Operasjoner på urinveiene og tarmen er spesielt utsatt for å utvikle postoperative infeksjoner, siden dette er organer som er kolonisert av mikrober. Som oftest styrkes pasientens infeksjonsforsvar med en forebyggende antibiotikakur før og under operasjonen.
Hva kan du gjøre selv?
Bortsett fra å ta imot alle beskjeder fra helsepersonellet og følge dem så godt du kan (det største problemet kan være å huske alt man får beskjed om, så be gjerne om å få informasjonen skriftlig hvis de ikke gir deg et skriv innledningsvis), er det beste du selv kan gjøre for å få en best mulig opplevelse med minst mulig risiko for komplikasjoner og problemer, å kaste røyken så fort som mulig. Gjør det helst 30 dager før operasjonen, dersom du røyker. Nikotinet gjør at de små blodkarene lukker seg sammen, hvilket medfører at sårtilhelingen blir dårligere og sjansen for både infeksjoner og andre komplikasjoner øker. Ved noen sykehus har de begynt med et strukturert forberedelsesprogram kalt pre-habilitering. Spør gjerne på ditt sykehus om de bruker det der. Det er vist å redusere uønskede hendelser og dermed også spare ressurser. Det kommer både deg og andre til gode.
Opportunist-infeksjoner
En opportunistisk infeksjon er, som nevnt annet sted, en infeksjon med en mikroorganisme som vanligvis ikke gir sykdom dersom immunsystemet er i orden. Slike infeksjoner oppstår når én eller flere bestanddeler i immunsystemet forstyrres eller svikter. Infeksjonene kan variere fra nokså uskyldige overfladiske infeksjoner til dødelige sykdomstilstander.
Opportuniske infeksjoner forekommer for eksempel hos pasienter som får antibiotikabehandling, hos pasienter med aids, pasienter som har gjennomgått transplantasjoner og hos pasienter som får cellegiftbehandling. Antibiotikabehandling kan forstyrre normalfloraen. Aids er en sykdom som kjennetegnes ved at immunsystemet har sviktet helt. Pasienter som har gjennomgått transplantasjoner må stå på livslang behandling med legemidler som hemmer immunforsvaret, for å unngå avstøtningsreaksjon. Cellegift kan forstyrre immunsystemet.
Sepsis
Sepsis, også kalt blodforgiftning, er livstruende organsvikt utløst av sannsynlig eller påvist infeksjon. Organsvikten er forårsaket av en ubalansert immunrespons som påvirker flere av kroppens vitale organer. Sepsis kan derfor gi svikt i blant annet respirasjon, sirkulasjon, koagulasjon, leverfunksjon og nyrefunksjon, og kan gi endret bevissthetsnivå.
Ifølge internasjonale diagnosekriterier har pasienten sepsis hvis pasienten har klinisk infeksjon og minst to av følgende tre kriterier: rask pust (respirasjonsfrekvens over 22), endret mental status og/eller lavt blodtrykk (systolisk BT under 100).
Det som er mest synlig for pårørende og evt. pasienten selv (men som ikke er et diagnosekriterium), er hurtig feberstigning som utløser frostanfall, ofte i slik grad at pasienten skjelver kraftig.
Søk lege straks hvis du er behandlet for blærekreft og opplever frostanfall.
Infeksjonen har alltid en inngangsport (primærfokus), ofte i urinveier, luftveier, hud eller tarmkanalen. Derfor tar man prøver fra disse stedene i tillegg til blodkulturer.
Periodontitt etter kjemoterapi
Mange kreftpasienter opplever munn- og tannproblemer etter kreftbehandling: 10 % av pasientene når cellegift gis i tillegg til og etter annen behandling, for eksempel kirurgi, og 40 % av dem hvis cellegiften er ment å være kurativ og gis som eneste behandling. Noen typer cellegift er mer aktuelle i denne sammenhengen enn andre, og blant disse er cisplatin-baserte typer som ofte gis til blærekreftpasienter. Pasienter med dårlig munn- og tannhelse fra før er særlig utsatt.
Karies (hull i tennene), gingivitt og periodontitt er blant tannsykdommene som rammer. Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tannen og tannkjøttet. Dette bakteriebelegget (plakk) vokser ned mot rotspissen og fører til gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven. Dersom belegget, og dermed årsaken til tannløsningssykdommen ikke blir fjernet, vil prosessen fortsette til tannen blir løs og til slutt faller ut. Gingivitt er en mildere form av periodontitt. Tannlegen kan søke HELFO om å få dekket tannbehandling for kreftpasienter. Ikke alle får innvilget søknad.
BCG-infeksjon etter BCG-instillasjon
BCG-instillasjoner (-skyllinger) gis for å hindre tilbakefall av blæresvulster. I sjeldne tilfeller kan pasienter som har fått BCG-skyllinger, utvikle BCG-infeksjon i kroppen (systemisk). Derfor skal alle som er behandlet med BCG-skyllinger mot blærekreft ha fått et pasientkort som de skal bære med seg overalt. Infeksjonen kan slå ut på ulike steder i kroppen og på ulike måter: «… feber, nattesvette, vekttap, pulmonalt eller hepatisk granulom, konjunktivitt eller Reiters syndrom, abscesser, infiserte aneurismer eller infeksjon i et implantat eller transplantat samt omkringliggende vev.» Dersom en helsesituasjon oppstår kan lege eller andre trenge informasjon om muligheten for en slik infeksjon. De bakteriene som brukes i skyllingen er spesielt utvalgt med tanke på behandlingsfølsomhet. En BCG-infeksjon er derfor ikke farlig dersom den behandles, men behandlingen tar 6 måneder fordi BCG-bakteriene bruker svært lang tid på å formere seg. Uten behandling kan en slik infeksjon være alvorlig. Legemiddelverket anbefaler derfor (-dessverre fungerer ikke denne lenken lenger etter at LMV ble til Direktoratet for medisinske produkter, men vi jobber for å få dette på plass igjen) at informasjon om BCG-behandlingen legges inn i pasientens kjernejournal på helsenorge.no, under Sykdomshistorikk og eventuelt under Kritisk informasjon.
Sideoversikt (trykk på tallene nederst for å komme til ønsket side)
- 1. Hva er en urinveisinfeksjon – en UVI?
- 2. Hvilke tegn og symptomer gir en urinveisinfeksjon?
- 3. Betennelse, cystitt eller katarr? Vi rydder i begrepene
- 4. Hvordan oppstår en urinveisinfeksjon?
- 5. Hva hindrer en infeksjon?
- 6. Noen spesielle infeksjonstyper (Du er her)
- 7. Behandling