7. Behandling
Antibiotikarelatert behandling
Behandlingen av infeksjoner er i endring
Vi har støttet oss til antibiotika i mange tiår, men nå tar mikrobene igjen med oss og utvikler gode forsvarsmekanismer. Antibiotikabruken må ned, men den må ned på rett måte og i rett tilfelle. Samtidig jobbes det hardt med å utvikle nye behandlingsalternativer.
For mindre alvorlige infeksjoner hos personer som ikke har spesielle helseutfordringer, kan man prøve antibiotikafri behandling først.
Når en infeksjon blir omfattende, alvorlig og helsetruende skal vi fremdeles bruke antibiotika.
Førstevalget av antibiotika skal være så spesifikt og smalspektret som mulig. Nasjonale retningslinjer anbefaler Selexid, Trimetoprim og Furadantin som førstevalg.
Er man nødt til å bruke bredspektret antibiotika bør man helst velge aminoglykosid (Gentamicin, Tobramycin, Amikacin, Streptomycin, Neomycin/framycetin, Spektinomycin) og bredspektrede penicilliner med β-laktamasehemmere (Klavulansyre, Tazobaktam).
Bredsprektrede antibiotika som fluorokinoloner (ofloksasin (Tarivid), ciprofloksasin (Ciproxin) og levofloksasin (Levofloxacin) og karbapenemer (ertapenem (Invanz), imipenem (Tienam eller Andatin) og meropenem (Meropenem)) anbefales kun brukt som «siste utvei» fordi de i større grad enn andre antibiotika fremmer multiresistens hos en del bakteriestammer og samtidig skader den normale tarmfloraen.
Tarmen antas å være hovedreservoaret for bakterier som forårsaker UVI. En god og variert normalflora der, hemmer vekst av sykdomsfremkallende bakterier som kan gå over i blæra. Fluorokinoloner genererer resistens mot andre antimikrobielle legemidler, inkludert karbapenemer, og bør derfor bare brukes unntaksvis.
Høye doser og kortere varighet av antibiotikakurer kan redusere presset på fremveksten av antibiotikaresistens i samfunnet og på sykehus.
Disse anbefalingene er hentet fra boka Urogenital Infections and Inflammations, utgitt av EAU, hvor prof. em. Truls Erik Bjerklund Johansen har vært redaktør.
Antibiotikafri behandling
Ukompliserte urinveisinfeksjoner
Smertestillende (Paracet) kan dempe ubehaget mens kroppen tar seg av en lett eller moderat UVI selv: Over halvparten av alle UVI’er går over av seg selv uten antibiotika. PS: drikk godt!
D-mannose er en naturlig sukkerart (et monosakkarid) som blant annet finnes i små mengder i kroppen samt i en del planter. Det omsettes ikke i kroppen, men skilles ut av nyrene og videre ut i urinen i løpet av få timer etter inntak; 90% innen de første 30-60 minuttene. Det vil derfor ikke påvirke blodsukkeret og er følgelig trygt for diabetikere. Man antar at det virker ved at D-mannose-molekyler fester seg til reseptorer på bakteriene slik at disse ikke kan holde seg fast i urinveienes slimhinner, og dermed skylles ut med urinen.
Bakteriofager er virus som infiserer bakterier og andre mikrober som ikke har cellekjerne, og tar livet av dem ved at de formerer seg inne i cellene. De har høy vertsspesifisitet, hvilket betyr at de angriper kun en bakterietype, evt. bare en bestemt stamme. Denne mekanismen har vært studert en stund, men dessverre fant man at bakteriene etter hvert klarte å utvikle resistens mot virusinfeksjonene. Det er derfor ikke aktuell behandling pr. nå men i Norge foregår forskning på feltet: (Kilde: https://acdpharma.com/wp-content/uploads/2021/03/Bakteriofagrapport-endelig.pdf)
Postoperative sårinfeksjoner
Infeksjoner i kirurgiske sår kan også behandles uten antibiotika i første omgang. Da renses såret for puss og pasienten gis smertestillende, kroppsdelen holdes i ro, pasienten får i seg nok væske og i noen tilfeller gis oksygen for å styrke immunapparatet. Det må utvises ekstra forsiktighet og pasienten overvåkes nøye, siden infeksjoner man har fått på sykehuset kan skyldes mikrober som er uvante for pasienten eller har utviklet resistens mot antibiotika.
Forebyggende, antibiotikafri behandling av tilbakevendende UVI (rUVI)
Immunoaktiv profylakse (vaksinelignende preparater) anbefales som førstelinje både på grunn av effektivitet og at de tolereres godt: Uro-Vaxom/MO-89 og Uromune/MV140 er to former for langsomtvirkende UVI-vaksiner laget av fraksjoner av utvalgte bakteriestammer. Uromune består av fire inaktiverte bakterietyper løst i en væske som sprayes på slimhinna under tunga to ganger om dagen i minst 3 måneder. Disse medikamentene får immunapparatet til å «lære seg» at visse bakterier er fremmede for kroppen og skal ødelegges. Dette virker i hele kroppen selv om vaksinen påføres under tunga. Uro-Vaxom gis som tablett. Studier har vist effekt på rUVI, men det er uklart hvor lenge den varer – det er mulig den må gjentas allerede etter et år. Preparatene er ikke registrert i Norge ennå men kan muligens fås på godkjenningsfritak.
Hiprex (metenamin hippurat) har vært brukt en stund mot rUVI, men hvor effektivt det er, er ikke fullstendig avklart. En studie publisert i 2022 viste at Hiprex ikke var dårligere enn daglig antibiotikaprofylakse (nitrofurantoin (50 eller 100 mg), trimetoprim (100 mg), eller cefalexin (250 mg)). Heller ikke antibiotika hindret alle tilbakefall av UVI: 101 personer ble i løpet av ett år behandlet for 90 UVI-er i antibiotika-gruppen, mens 102 personer ble behandlet for 141 episoder av UVI i hiprex-gruppen. Resultatet var ikke signifikant forskjellig i henhold til de krav som var stilt i studiedesignet.
En nyere norskledet internasjonal multisenterstudie har derimot vist at Hiprex reduserte antall tilbakevendende UVI’er med 25% blant kvinner over 70 år, og antas derfor å være et bedre valg enn lavdose antibiotika for å forebygge rUVI. Frekvensen økte igjen når Hiprex-behandlingen ble satt på pause.
Tranebær i doser på minst 36 mg/dag kan prøves som et tilleggstiltak for å forebygge rUVI fordi det har lite bivirkninger, men det har samtidig et lavt bevisnivå på effekt.
Østrogenbehandling: Hos postmenopausale kvinner kan vaginal østrogenerstatning anbefales for forebygging av rUVI. Lokalbehandling med østrogen virker i liten grad på resten av kroppen og gir ikke økt risiko for utvikling av brystkreft.
Atferdsendringer: Noen leger kan være veldig fokusert på å fjerne atferdsrelaterte risikofaktorer for UVI hos pasienten. Det har vist seg å ha lite for seg på gruppenivå. Likevel kan en gjennomgang av de aktuelle faktorene noen ganger påvise forhold hos enkelte pasienter som vil være til nytte for pasienten å endre på, så brukt med forsiktighet kan det hjelpe noen. Se liste over risikofaktorer for utvikling av UVI på side 5 i denne artikkelen.
Instillasjon av hyaluronsyre: Ialuril®, og Cystistat® inneholder hyaluronsyre, mens Gepan® og Ialuril® inneholder Natrium-kondroitinsulfat. Begge finnes naturlig i andre deler av kroppen og inngår eller kan inngå i GAG-laget i blæra. Skyllebehandling med et av disse stoffene kan gjenopprette skader i GAG-laget og hindre infeksjoner i blæra. Forskning pågår og man vet ennå ikke om dette er effektive virkemidler mot UVI.
«Poding» av ikke-patogene bakterier (bakteriell interferens): Tanken er tenkt om at dersom man poder inn ikke-sykdomsfremmende bakterier vil de hemme de sykdomsfremkallende. Forskning pågår; enn så lenge har den ikke kommet så langt at dette er en anbefalt behandling.
Probiotika: Probiotika (NB, ikke pre-) er levende mikroorganismer som i rimelige mengder kan være helsefremmende for verten som de tilføres. Forskning mangler på hvordan, hvor og fra hvilken kilde bakteriene skal tilføres.
Når skal man ikke behandle?
Asymptomatisk bakteriuri (ABU) skal, med noen unntak, ikke behandles med antibiotika. Heller ikke når den forekommer hos personer som ellers plages av tilbakevendende UVI (rUVI). Da må legene gjøre nøye vurderinger av hvorvidt pasienten har ABU eller UVI.
Den europeiske urologorganisasjonen EAU påpeker at asymptomatisk bakteriuri (ABU) er en bakteriell kolonisering, ikke en infeksjon som krever behandling. ABU er vanlig hos kvinner som rammes av tilbakevendende UVI, spesielt etter antibiotikabehandling. ABU har en beskyttende rolle i å forhindre symptomgivende tilbakefall, spesielt når infeksjonene skyldes bakterietypen Enterococcus faecalis.
Antibiotikabehandling av ABU har vist å gi høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier. ABU-behandling hos kvinner med residiverende UVI (rUVI) er derfor potensielt farlig.
Dette gjelder asymptomatisk bakteriuri (ABU) hos kvinner som er rammet spesielt av rUVI. For ABU hos gravide, barn, menn, etter transplantasjoner, før urologisk kirurgi etc. kan andre regler gjelde. Eldre, særlig beboere på institusjoner, har ofte ABU. De skal heller ikke behandles med antibiotika med mindre de skal gjennomgå medisinske prosedyrer i urinveiene hvor inngrepet vil forårsake skade på slimhinna, for eksempel TUR-B.
Oppsummert
Bakterier i urinen som ikke gir sykdom og plager hos pasienten, skal normalt ikke behandles.
En sentral kilde for denne artikkelen om infeksjoner og blærekreft er det elektroniske bokverket Urogenital Infections and Inflammations (Edts: T.E. Bjerklund Johansen, F. M.E. Wagenlehner, Y.-H. Cho, T. Matsumoto, J. N. Krieger, D. Shoskes, K. Naber) i et samarbeid mellom The ZB MED – Information Center for Life Sciences, Tyskland, og the European Association of Urology (EAU). Den ble første gang utgitt i 2010, men blir løpende oppdatert med ny kunnskap. Denne er supplert med en rekke andre kilder, både skriftlige og muntlige.
Var noe av det du leste på disse sidene vanskelig å forstå? Ring oss på 97 32 32 30 så kan vi prøve å forklare, eller sette deg i kontakt med noen som kan mer enn oss!
Sideoversikt (trykk på tallene nederst for å komme til ønsket side)
- 1. Hva er en urinveisinfeksjon – en UVI?
- 2. Hvilke tegn og symptomer gir en urinveisinfeksjon?
- 3. Betennelse, cystitt eller katarr? Vi rydder i begrepene
- 4. Hvordan oppstår en urinveisinfeksjon?
- 5. Hva hindrer en infeksjon?
- 6. Noen spesielle infeksjonstyper
- 7. Behandling (Du er her)