I en fersk studie fra Italia utført blant pasienter med kronisk lymfatisk leukemi, lister man opp en rekke karakteristiske trekk for bruk av det som kalles komplementær og alternativ medisin (CAM), altså kosttilskudd, behandlinger og remedier som ennå ikke har så lang tradisjon eller så mye dokumentasjon innen vestlig skolemedisin at den regnes som konvensjonell.
«Konvensjonell» betyr i praksis bare at behandlingen er «innenfor», vi har ikke nødvendigvis forstått hvordan alle ting virker men vi har gjennom lang tids dokumentert (og dermed ettersporbar) bruk fått oversikt nok til å si at den har en viss virkning og ikke for store eller uhåndterlige bivirkninger. Folk tror ofte at det er stor forskjell på konvensjonell og alternativ medisin, og at det er stor motstand mot alternativ medisin innen det konvensjonelle medisinmiljøet. Det er det ikke. Det er bare stor motstand mot at folk skal bli lurt til å betale dyrt FOR å bli lurt istedenfor kurert.
Men altså, lista over «alternativfolket» har noble kvaliteter: kvinne, yngre alder, høyere utdanning, Internett-tilgang, avisleser. Mulig italienere har et annet forhold til aviser enn vi har; Norge er spesielt tett dekket med avislesere. Dessuten er vi vel nokså langt framme når det gjelder nettbruk, er vi ikke? Det kan derfor hende at disse kriteriene er sterkere markører for det vi kaller høy sosioøkonomisk status i Italia enn de ville vært her hjemme. Unge, velstående, velutdannede kvinner er altså “superbrukerne”.
De vanligste CAM-remediene italienerne brukte, var grønn te, aloe-preparater og høye doser med vitaminer. Jeg iler til med å advare mot høye doser av fettløselige vitaminer (A, D, E og K), det kan regelrett føre til forgiftning. Og høye doser av C-vitaminer er vel det eneste du kan putte i munnen som ugjendrivelig (og dessverre) IKKE har effekt på noe som helst – med mindre personen har et underskudd av C-vitamin, selvfølgelig.
Men altså: grønn te. Som mange andre folkemedisinske remedier har den en lang skryteliste, her sakset fra en artikkel på treningsforum.no:
– Påstått å motvirke degenerende mentale sykdommer som Parkinsons og Alzheimers
– Påstått å motvirke og delvis helbrede kreft
– Påstått å motvirke kardiovaskulær sykdom (infarkt, slag)
– Påstått å motvirke ødeleggende oksiderende effekter fra frie radikaler
– Påstått å øke nivåene av den gode kolesteroltypen HDL
– Påstått å øke kroppens fettforbrenning
– Påstått å hjelpe mot karies, sår hals, diabetes, hudproblemer og generell inflammasjon.
Artikkelforfatteren fortsetter med det jeg oppfatter som en psykologisk godbit:
-De fleste vil innta en viss skeptisk holdning til en slik liste (hvis ikke du er en av dem, så har jeg en bruktbil å selge deg – veldig fin, kun hatt èn eier).
Artikkelen går videre med journalistens egen oversikt over soliditeten i påstandene, og for kreft innleder han med følgende: «La meg begynne med konklusjonen her: et jevnlig, høyt inntak av grønn te reduserer sannsynligvis sjansen for å få enkelte krefttyper. Bevisbyrden er kort sagt såpass overveldende at en annen rasjonell konklusjon er umulig å fatte.»
NB, dette gjaldt kreft generelt. Så blir vi mer spesifikke:
NIFAB, statens eget verktøy for å fremlegge objektiv kunnskap om alternativ medisin, klassifiserer grønn te som «mulig effektivt» som «forebyggende mot blærekreft».
Tidligere i år kom en meta-analyseartikkel (en oppsummering av eksisterende publiserte studier) fra Kina som konkluderte med at grønn te har ingen effekt, tedrikking (alle typer) hos røykere øker risikoen for å utvikle blærekreft, mens kvinner som drikker te oppnår en liten beskyttelse mot utvikling av blærekreft. Og kineserne burde jo kunne dette med te.
Les selv og velg hvem du vil tro på. Ta med i betraktningen et tidligere innlegg på denne bloggen om at høyt væskeinntak ikke beskytter mot kreft, mens et lavt inntak muligens kan være en risikofaktor.
I den største medisinske vitenskapelige litteraturdatabasen PubMed ligger det 1810 artikler om grønn te og kreft. Jeg ønsker deg god lesning, gjerne sammen med en god tekopp. – Kanskje det virker? Farlig er det ikke, men på grunn av koffeininnholdet advares gravide og ammende (og barn) mot å drikke mye, se NIFAB-oppslaget.