fbpx

Kliniske studier på blærekreft i Norge

På denne siden vil vi forsøke å presentere pågående forskning på blærekreftrelaterte temaer i Norge. Dersom noen finner at det er studier vi ikke har fått med oss, er vi veldig takknemlige for en tilbakemelding. Du finner kontaktinfo nederst på siden.

MK-3475-676: Pembrolizumab i kombinasjon med BCG

Formålet med denne studien er å undersøke sikkerheten til medisinene pembrolizumab (“Keytruda”) i kombinasjon med Bacillus Calmette-Guerin (BCG) for å finne ut hvordan kroppen håndterer disse medikamentene. Pasienter med med vedvarende eller tilbakevendt høy-risiko ikke-muskelinvasiv blærekreft (T1HG) kan delta i studien, og studielegen vil drøfte en eventuell deltagelse med deg. Du vil være med i studien i cirka tre år, eller så lenge det er trygt og kreftsykdommen din ikke forverres. Antall besøk på studiesentret vil avhenge av hvilken behandling du vil få. Du vil deretter gå over i en oppfølgingsperiode. Les mer her.

Deltagene sykehus: Akershus universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold.

DEBIO1347-201: Solide svulster med endring og utprøving av en selektiv FGFR-hemmer

Formålet med denne studien er å undersøke studielegemiddelets effekt på kreftsykdom, sikkerhet, om det påvirker andre funksjoner, hvordan det brytes ned i kroppen og generelt få en bedre forståelse av studielegemiddelets virkningsmekanisme. Studielegemiddelet er relativt lite testet på mennesker og derfor er kunnskap om risiko og bivirkninger knyttet til bruk av dette medikamentet relativt begrenset.

Studielegemiddelet er et nytt medikament som beskrives som en “oral selektiv pan-FGFR-hemmer” på fagspråk. Endrede eller ødelagte reguleringsmekanismer for cellevekst kan være medvirkende til at kreftsvulster vokser og utvikler seg. Dette kan blant annet være forårsaket av endringer i kreftcellenes arvestoff (gener). I noen tilfeller kan et gen som koder for et viktig protein kobles til et annet gen og danne et såkalt ‘fusjonsgen’, som igjen resulterer i et nytt proteinkompleks med høy eller feilregulert aktivitet. Denne mekanismen ligger til grunn for dannelse av såkalte FGFR-genfusjoner, som forekommer i mange krefttyper og som er avgjørende for behandlingen som skal utprøves i denne studien. Dette medikamentet er utviklet for å blokkere unormal aktivitet i FGFR, inkludert FGFR-genfusjoner, noe som vil kunne føre til hemmet celledeling og dermed at kreftsvulsten avtar i størrelse. Det finnes noen foreløpige data som tyder på at studielegemiddelet er aktivt mot kreftsvulster hvor det foreligger FGFR-genfusjon, men det er behov for ytterligere data for å bekrefte legemiddelets effekt. Siden studielegemiddelet kan være spesielt aktivt mot kreftsykdom hvor det foreligger FGFR-genfusjon, må det bekreftes at denne spesielle genetiske endringen foreligger i kreftcellene hos pasienter som skal delta i studien. Les mer her.

Dette er en internasjonal samarbeidsstudie som er sponset av legemiddelfirmaet Debiopharm International S.A. Det skal delta totalt 125 pasienter i denne studien på verdensbasis, hvorav rundt 2-3 pasienter i Norge Deltagene sykehus: Radiumhospitalet – Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.

CA017-078: Blærekreft – behandling med immunterapi sammenlignet med standard cellegiftbehandling

Studien skal undersøke effekt og bivirkninger av to typer immunterapi i tillegg til standard cellegiftbehandling, sammenlignet med standard cellegiftbehandling alene.

Studien retter seg mot pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft uten spredning, og som planlegges operert med fjerning av urinblæren. Hensikten med studien er å vurdere effekten og bivirkningene av immunterapi (IDO1-hemmer + OPDIVO) sammenlignet med bare cellegiftbehandling. (Opdivo = nivolumab.)

Vitenskapelig tittel: Preoperativ cellegiftbehandling med eller uten pre- og postoperativ immunterapi for muskelinfiltrerende kreft i urinblæren. En trearmet randomisert fase 3 studie. Dette innebærer at alle vil få standard cellegiftbehandling før operasjon, men noen vil i tillegg få immunterapi både før og etter operasjonen; enten Opdivo alene (Opdivo + placebomedisin) eller Opdivo + BMS-986205 (som ser ut til å få navnet Linrodostat). Begge de to siste er immunterapi-medisiner, hvor Opdivo gis intravenøst mens BMS-986205 gis som tablett. BMS-986205 er under utprøving og ikke i vanlig bruk i Norge. De som får immunterapi vil få behandling i ca. ni måneder. Deretter vil pasienten bli fulgt opp i minst hundre dager. Les mer her.

Deltagene sykehus: Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus.

Studien er åpen for inkludering fra 07.10.2019 fram til 25.08.2022.

CHECKMATE901-STUDIEN: Immunterapi eller kjemoterapi ved blærekreft?

I denne studien sammenlikner vi to typer immunterapi med standard kjemoterapi hos pasienter med blærekreft. Hensikten med studien er å teste hvor effektiv og sikker immunterapiene nivolumab (Opdivo) og ipilimumab (Yervoy) er, sammenliknet med standard kjemoterapi. Hovedformålet er å se på progresjonsfri og total overlevelse.

Du kan delta i denne kliniske behandlingsstudien hvis du er over 18 år og har ubehandlet blærekreft som enten ikke kan opereres  eller som har spredning (metastase). Ta kontakt med din onkolog for å vurdere om denne studien vil være passende for deg.

Studien har to behandlingsperioder og fire ulike behandlinger. I den første behandlingsperioden blir du tilfeldig valgt til behandling A eller B. Basert på utfallet av den første behandlingsperioden vil du også i andre behandlingsperiode bli tilfeldig valgt til en av de fire behandlingene. Les mer her.

Deltagende sykehus i Norge: Haukeland (rekruttering avsluttet) og Ahus (rekrutterer fortsatt). + 190 andre sykehus rundt omkring i verden.

Studien er åpen for inkludering fra 01.05.2018 fram til 31.12.2022.

NCT02658890: BMS-986205 og nivolumab ved langtkommen kreft

Hensikten med studien er å undersøke effekt og toleranse av BMS-986205, et immunmodulerende medikament, i kombinasjon med legemidlene nivolumab (Opdivo) og ipilimumab (Yervoy), ved behandling av pasienter som har avansert eller metastatisk føflekk-, lunge- eller blærekreft.

Alle som deltar i studien vil få 100mg BMS-986205 daglig, i tillegg til et Opdivo/Yervoy-regime, basert på erfaring fra tidligere studier. Vi forventer at studien vil vise at kombinasjonsbehandlingen har en gunstig sikkerhetsprofil og en positiv risiko-/nytteverdi som vil være egnet for videre utprøvning. Medikamentet Opdivo og Yervoy fører, hos de det virker på, til langvarige responser og er nå anerkjent terapi med kjent bivirkningsprofil. BMS-986205 (Linrodostat) er et molekyl som hemmer IDO1-genet, og det er grunn til å tro at ved å kombinere disse tre legemidlene, kan det oppnås ytterligere effekt. Les mer her.

Deltagende sykehus: Oslo universitetssykehus HF.

Studien er aktiv fra 1. august 2017 til 2. mai 2023.

IMPLEMENTERING AV PERSONTILPASSET MEDISIN I NORGE

NCT04817956: IMPRESS Norway

Persontilpasset kreftbehandling betyr at man bruker kjennetegn ved kreftcellene/kreftsvulsten og ved den enkelte pasient, for å behandle mest mulig presist. På denne måten ønsker man å få effektiv behandling uten mye bivirkninger. I noen kreftsvulster er det spesifikke genforandringer som driver kreftutviklingen og ved å hemme disse kan vi hemme kreftutviklingen. I mange kreftsvulster finner vi ikke slike genforandringer, og slik behandling er da ofte ikke mulig. I denne studien vil vi undersøke kreftcellene / svulstene for å se om vi kan identifisere slike genforandringer, og hos noen pasienter vil vi kunne forsøke slik behandling.

Hvis du har avansert kreftsykdom og har fått standard behandling, kan du inkluderes i studien og  få utført utvidet molekylær diagnostikk for å vurdere muligheten for eksperimentell behandling. Dersom de molekylære funnene passer med et av medikamentene i studien, vil du kunne få behandling i studien. Kan hende kan du i stedet henvises til en annen klinisk studie. Hvis vi ikke finner dette, vil du følges og behandles videre på ditt lokale sykehus. Kreftlegen din kan henvise deg til studien.

Studien omfatter nesten alle typer kreft. Voksne pasienter med avansert kreftsykdom som har fått standard behandling vil kunne få utvidet molekylær screening for å se om der er genforandringer eller andre molekylære kjennetegn ved kreftcellene. Dersom slike kjennetegn finnes, vil vi undersøke om det er grunn til å forsøke noen av medikamentene vi har tilgjengelige i studien.  Dette vil være godkjente medikamenter som brukes på andre kreft-diagnosegrupper. Det kan også være aktuelt å henvise til en annen klinisk studie, hvis en slik er tilgjengelig. Vi har per i dag 8 legemidler i studien, men dette antallet vil øke i tiden som kommer. Hos noen pasienter vil vi ikke finne noen genforandringer eller vi har ikke medikamenter tilgjengelig. Pasientene vil da gå tilbake til standard oppfølging og behandling. Les mer her.

Deltagende sykehus: Haukeland, St. Olav, UNN, Ahus, Vestre Viken, Sykehuset Østfold, Sykehuset i Vestfold, Stavanger Universitetssykehus, Nordlandssykehuset, Sykehuset Innlandet, Helse Førde, Helse Fonna, Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal og Sykehuset Telemark.

Studien er åpen for inkludering fra 07.04.2021 fram til 07.04.2025.

Andre steder hvor man kan søke etter studier:

CRISTIN

ClinicalTrials.gov

Andre steder hvor man kan finne generell informasjon om det å delta i en klinisk studie:

HelseNorge.no

Hva er kliniske studier?

Vilkår og rettigheter

Ekspertpanelet for råd ved alvorlig livsforkortende sykdom