Hva er blærekreft
Kreft er en gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert vekst av celler, og kan oppstå i alle kroppens organer hvor det finnes celler som deler seg. Hvis kreften oppstår i et fast vev som muskelvev, slimhinner eller beinvev (ikke blodceller) dannes det som kalles tumor; en vevsklump. Tumor er det samme som en svulst. Det brukes i medisinen som betegnelse for sykelig lokal klump eller kul i organer eller organdeler, uansett årsak. Svulster kan være både god- og ondartede. Forskjellen ligger i om cellene har evne til å invadere omkringliggende vev eller blodkar og spre seg til andre deler av kroppen. Godartede svulster vokser bare på det stedet de oppstod, og sprer seg ikke.
Blærekreft er en krefttype som oppstår i slimhinnen i urinblæren, urinlederne, nyrebekkenet eller urinrøret. Svulstene ser ofte ut som sjøanemoner som vifter i vannet, som står plantet på en blekrosa havbunn. Noen av dem kan starte som godartede, men utvikler seg over tid til mer aggressive og ondartede svulster. Les mer i vår medlemsportal.
Symptomer
Det vanligste symptomet på blærekreft er synlig blod i urinen. Andre symptomer kan også forekomme, eller sykdommen kan være «stum» og bli oppdaget ved en tilfeldighet. Les mer i vår medlemsportal.
Diagnostikk
Blærekreft diagnostiseres først og fremst ved cystoskopi. Det gjøres hos en spesialist i urologi. Noen urologer har såkalt avtalehjemmel for privatpraksis utenom sykehus, på samme måte som privatpraktiserende øyeleger eller fysioterapeuter, mens de fleste arbeider på urologiske avdelinger eller seksjoner på sykehus. Det finnes både kvinnelige og mannlige urologer, og deres fagområde dekker sykdommer og tilstander i urinveiene hos begge kjønn, samt kjønnsorganene hos menn.
Ved en cystoskopi undersøker man innsiden av urinblæra med et kikkertinstrument. Når man skal diagnostisere blærekreft tar man i tillegg både bildeundersøkelser og andre prøver. Les mer om dette i vår medlemsportal.
Behandling
Du vil som blærekreftpasient bli tilbudt behandling som er tilpasset din sykdom, basert på informasjon fra undersøkelser du gjennomgår, i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer.
Når svulsten oppdages vil man i første omgang, dersom det ikke er klare tegn til spredning, forsøke å fjerne alt svulstvev kirurgisk. Samtidig tas vevsprøver som viser hvor aggressive kreftcellene er, og hvor dypt inn i vevet svulsten har vokst. Dersom det er fare for at svulsten i overskuelig framtid kan komme til å spre seg videre ut i kroppen, vil du enten bli tilbudt å få fjernet hele blæra (cystektomi) som oftest med forutgående cellegiftbehandling, få strålebehandling (radioterapi) eller få en blæresparende kombinasjonsbehandling basert på både kirurgi, stråling og cellegift.
Dersom det finnes mange svulster samtidig eller de kommer tilbake flere ganger til tross for at de er fjernet, og de har en viss grad av aggressivitet, tilbys pasienten skyllebehandling i blæra med enten BCG-løsning eller cellegift. Les mer i vår medlemsportal.
Oppfølging
Blærekreftpasienter følges opp lenge. Alle følges med kontroller i minst 5 år, noen i 10, og mange går til kontroller resten av livet.
Etter at man har fått fjernet svulstvev fra blæra blir man innkalt til ny cystoskopi etter tre måneder. Deretter avgjør sykdommens alvorlighetsgrad og forhold ved pasienten det videre forløp av kontroller eller ytterligere behandling.
Behandling og oppfølging av blærekreft er tillagt spesialisthelsetjenesten, hvilket gjør at man må regne med at de fleste fastleger har begrenset innsikt i denne type medisinsk oppfølging. Enkelte oppgaver, som langtidskontroll av vanlig stomi, overføres etter hvert til fastlegene. Les mer om oppfølging i vår medlemsportal.
Seneffekter
Hvilke seneffekter man får etter å ha blitt diagnostisert og behandlet for blærekreft, dekker et vidt spekter. Mentalt kan man bli deprimert eller engstelig, og noen får endret selvbilde. Noen blir også mentalt sterkere og mer selvstendige. Mange sier de bryr seg mindre om bagateller.
Fysisk kan man få endret vannlatingsmønster på grunn av redusert blærekapasitet, kronisk cystitt etter skyllebehandlinger, man må kanskje leve med kunstige urinavledningsformer dersom blæra har blitt fjernet. Noen opplever å få kronisk tretthetssyndrom eller fatigue. Noen får endret eller redusert seksualfunksjon. Selvbildet kan også bli påvirket. Disse og flere andre seneffekter er kartlagt av oss, les mer i medlemsportalen.
Tilbakefall
For blærekreftpasienter er det to helt ulike former for tilbakefall som er aktuelle. Dette er en av flere ting som gjør blærekreft til en kreftsykdom som er forskjellig fra andre krefttyper. Les mer i vår medlemsportal.
Spredning
Blærekreft kan spre seg, metastasere, til hele resten av kroppen, men de indre organer (lever, lunge, etc.) og skjelettet er vanligst. En krefttype har alltid egenskaper som er karakteristisk for det vevet den utgikk fra. Spredning til andre organer skal derfor ikke oppfattes som ny kreft i dette organet men som sekundærsvulster av den opprinnelige kreftsykdommen: Blærekreftceller som sprer seg til og danner nye svulster i for eksempel leveren er ikke leverkreft, men blærekreftmetastaser i lever. Blærekreft med spredning har et begrenset behandlingspotensiale, men nye metoder gir håp om lengre overlevelse for noen pasienter. Les mer om dette i vår medlemsportal.
Årsaker
Blærekreft er en miljøindusert sykdom. En rekke mistenkte, mulige eller påvist kreftfremkallende stoffer kan være helt eller delvis årsak til utvikling av blærekreft. Et av mange eksempler er petroleumsprodukter. Eksponeringsmengde er av vesentlig betydning. Det er særlig eksponering via yrke eller produksjon som er aktuelt i slike tilfeller, men også livsstil: Stoffer fra tobakk og røyking er de mest kjente, mest studerte og sikrest påviste årsakene til blærekreft.
Stråling med røntgenstråler eller radioaktiv stråling er kjent årsak til blærekreft hos noen. Unge pasienter som får påvist blærekreft kan ha utviklet det som følge av tidligere behandling mot kreft i barneårene, og kreftpasienter som behandles med stråleterapi mot kreft i bekkenet, for eksempel i prostata eller tarm, kan utvikle blærekreft som seneffekt etter en tid.
Utvikling av blærekreft påvirkes også av genetiske forhold ved pasienten, slik at noen kan ha en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen. Dersom man kombinerer eksponering for en eller flere skadelige substanser med røyking, stråling og/eller arvelig disposisjon og man i tillegg har nådd en viss alder, øker risikoen for å få blærekreft betydelig.
Les mer om årsaker til blærekreft her.