Hvem skal henvises hvor, og når?
Det kan være vanskelig å skille mellom symptomer på blærekreft og symptomer på urinveisinfeksjon.
Hvem skal henvises hvor, og når? Read More »
Om behandlingen
Bare hver tredje blærekreftpasient har kort forløp fra symptom til diagnose
I sin spørreundersøkelse avdekket Blærekreft Norge at kun 1 av 3 blærekreftpasienter hadde brukt mindre enn 1 mnd. fra symptom(er) på at noe var galt hadde manifestert seg og til de oppsøkte lege for å få dette avklart, og så at de derfra ble sendt videre til urolog innen 1 mnd. To måneder fra symptomdebut
Bare hver tredje blærekreftpasient har kort forløp fra symptom til diagnose Read More »
Bare 55% av pasientene gikk tidlig til lege
Bare 55% av pasientene hadde oppsøkt fastlegen innen en måned etter at de oppdaget symptomer som i ettertid viste seg å skyldes blærekreft, viste vår spørreundersøkelse. Nesten halvparten av pasientene hadde altså ventet lenger enn det. Kan det skyldes at de ikke var bevisst på at symptomene kunne skyldes kreft i blæra? Vi har tidligere
Bare 55% av pasientene gikk tidlig til lege Read More »
1 av 3 blærekreftpasienter ble tiltenkt urinveisinfeksjon hos fastlegen
Diagnostikk av blærekreft er en ganske enkel affære når man har rett utstyr, undersøkelsesmulighet og kompetanse. Det har urologene. Gullstandarden for diagnostikk av blærekreft er innvendig inspeksjon av blæra med en sonde hvor det sitter en lite kamera i tuppen, hvor man kan se om det finnes svulster i slimhinna. Undersøkelsen kalles cystoskopi. Når fastlegen
1 av 3 blærekreftpasienter ble tiltenkt urinveisinfeksjon hos fastlegen Read More »
1 av 4 blærekreftdiagnoser forsinkes hos fastlegen
Når du går til legen din med symptomer på en alvorlig sykdom er det viktig at legen sender deg videre med en gang slik at forholdet kan bli utredet. I beste fall er det noe helt ufarlig som var årsak til symptomet, men hvis det er noe så alvorlig som kreft er det viktig å
1 av 4 blærekreftdiagnoser forsinkes hos fastlegen Read More »
Er robot bedre enn åpen operasjon når man skal fjerne blæra?
Robotassistert operasjon: Ser du for deg en lettskremt, smånervøs C-3PO med skapell og munnbind bøyd over en pasient liggende på et operasjonsbord? Den første roboten som assisterte ved en operasjon het Arthrobot, utviklet og brukt første gang i Vancouver i 1984. Arthrobot kunne vri og flytte på pasientens bein på muntlig ordre fra kirurgen. Litt historikk Utover på
Er robot bedre enn åpen operasjon når man skal fjerne blæra? Read More »
Å være kreftpasient og prøve å leve et liv
Det å få kreft er et sjokk. For pasienten, familien og omgangskretsen. Da jeg fikk blærekreft for noen få år siden ble det selvfølgelig svært inngripende, først og fremst for meg selv, men også for mine nærmeste, og andre som hadde behov for å forholde seg til meg gjennom arbeid eller foreningsliv. I mitt tilfelle
Å være kreftpasient og prøve å leve et liv Read More »
Erstatningsblære minst like bra som urostomi for kvinner
Et italiensk forskningsmiljø har sammenlignet ulike livskvalitetsparametre hos kvinner som måtte fjerne blæra på grunn av blærekreft, og ble operert med enten erstatningsblære eller vanlig urostomi. Erstatningsblære betyr at kirurgen lager et reservoar av en del av pasientens tarm og plasserer det der blæra satt tidligere, og syr reservoaret på det opprinnelige urinrøret samt de
Erstatningsblære minst like bra som urostomi for kvinner Read More »
Noen pasienthistorier om diagnostikk
I denne artikkelen legger vi ut noen anonymiserte beretninger hvor blærekreftpasienter eller deres pårørende beskriver hvordan de har opplevd veien fram til å få en blærekreftdiagnose. Hver pasient identifiseres med et eget nummer og skilles fra hverandre med ulike skriftfarger. Historiene inneholder både ros og ris. Vi håper de vil hjelpe kommende pasienter ved å
Noen pasienthistorier om diagnostikk Read More »
Er BCG bedre enn å fjerne blæra hos høyrisikopasienter med ikke-muskelinvasiv blærekreft?
En splintrende ny forskningsartikkel fra Sverige stiller spørsmålstegn ved hva som er best behandling for pasienter med (og nå kommer de vanskelige uttrykkene) ikke-muskelinvasiv, høyrisiko blærekreft. Men hva er det? Blæresvulster sitter vanligvis som en polypp, en liten sjøanemone, på slimhinneveggen inne i blæra. Inne i selve veggen er det et muskellag. Det er dette