Jan Erik Pedersen – snakker gjerne om den psykiske helsen, TUR-B-operasjoner (uthøvling av svulster) eller BCG-behandling

Jan Erik måtte slå neven i bordet hos fastlegen for å bli tatt på alvor og henvist videre til urolog. Det var etter å ha gjennomført 5 kurer med antibiotika i løpet av 3 måneder for blod i urinen. På den annen side har han leger (og ikke minst sykepleiere) på sykehuset som han ikke kan få fullrost. Han nyter livet på sjøen sammen med hunden Nero når været er godt, koser vettet av seg over et godt tilberedt mål mat, fyker rundt omkring på Jørpeland i sin lett gjenkjennelige scooter og reflekterer over livets tildragelser enten alene eller sammen med venner. Har jobbet på oljeplattform, på restaurant, som drosjesjåfør og… ja? Jo, bussjåfør. Han prater gjerne med akkurat deg.

Rune Krøgenes – langtidsoverlever etter immunterapi

Rune er vårt fantastiske eksempel på at det som nesten ikke skulle gå an, likevel går an: 8 år etter at han ble diagnostisert med spredning til skjelettet, er han fremdeles i live og fremdeles i jobb. Til og med merkene på skjelettet etter de metastasene som hadde fått fotfeste der er forsvunnet, og han kjører fremdeles Goldwingen sin rundt på turer i Norge og Europa sammen med gode venner. Tidligere innehaver av reisebyrå og turoperatør, nå bussjåfør. Har tusket en gang i tiden til seg kunnskap om både matte og sosialantropologi på universitetet, og er i tillegg stødig styreleder i Blærekreft Norge. Denne mannen kan være samtalepartner om alt med alle – nesten.

Rigmor Baran – stødig og sensitiv samtalepartner for pårørende

Rigmor er ei nydelig dame med godt grep om tilværelsen. Hun er vant til å takle krevende situasjoner, ikke minst da mannen hennes ble diagnosisert med blærekreft. Nå ønsker hun å støtte andre pårørende i samme situasjon.

Stein Bjørnar Jensen – prater gjerne om urostomi

Siv.ing.en i elkraftteknikk (++) trodde han hadde kommet sånn nogenlunde helskinnet gjennom livet da det plutselig smalt: Han hadde kreft i blæra. Nå har han fått en ny «venn»: urostomi-nippelen på siden av magen som leverer urin ned i posen sin stadig vekk. Urostomien må stelles og pleies, men når den er fornøyd (og det er urostomien til Stein), gjør den jobben sin på en helt utmerket måte og skaper ikke trøbbel. Livet etter å ha fjernet blæra er kanskje litt annerledes enn før, men ikke dårligere, mener Stein, og tar gjerne en prat med andre som lurer på hvordan en stomi fungerer eller annet som har med blærekreft å gjøre. Det å snakke med andre i samme situasjon er noe Stein selv har veldig god erfaring med fra tøffe prøvelser tidligere i livet, og nå vil han være en som støtter andre.

Bjørn Røen – lang og god erfaring med erstatningsblære

Bjørn Røen er en stødig bankmann fra Marker, nå pensjonist, bosatt i Ørje i Østfold. Han har levd med erstatningsblære siden 2005 etter at de første symptomene på blærekreft dukket opp trekvart år før. Den opplevelsen gjorde noe med ham, og han har satt seg som mål å forsøke å være den hjelperen han selv gjerne skulle hatt da han sto midt oppe i prosessen. Derfor er han nå engasjert likemann i Blærekreft Norge.

Kjell Olav Svingen – lykkelig kreftoverlever med erstatningsblære

Stillesitting er ingenting for’n Kjell, så da blærekreftdiagnosen ble presentert ble det litt mørkt. Men forsikringa fra urologen om at «Detta ska vi greie, Kjell!», ga livsmot og lys i tunnelen. Diagnosen hindret ikke Kjell i å gå på jobb som vanlig, helt til beskjeden kom om at blæra måtte tas. Elektrikeren fra Gjøvik måtte fortvilet se på snøen som la seg i oppkjørselen etter at han hadde fått fjerna blæra og ikke kunne løfte noe på noen uker, men så snart stinga var tatt var opptreninga i gang. Med litt tilpasninger til den nye erstatningsblæra (også kalt Studer-blære) er livet nesten som normalt og Kjell er forlengst tilbake i full aktivitet. Han deler gjerne sine erfaringer med andre, ikke minst om hvordan man opprettholder både jobb og fysisk aktivitet etter å ha fått fjernet blæra.

Sæbjørn Sæbjørnsen – lykkelig innehaver av kontinent urostomi

Når det først skulle gå så galt at han måtte fjerne hele blæra for å bli frisk av sin blærekreft, er Sæbjørn veldig fornøyd med at han endte opp med en «Lundiana» (også kalt kontinent urostomi) som erstatning for den opprinnelige blæra. Det er en veldig teknisk krevende løsning, derfor er det bare noen få urologer i Norge som er kvalifisert for å gjøre denne operasjonen. De klarer på nesten magisk vis å lage et nytt reservoar for urin inne i pasientens kropp av en bit tarm, lage en utførselsgang som ender på magen litt nedenfor beltet, og en ventilfunksjon inne i reservoaret som gjør at det er tett helt til pasienten bestemmer seg for å tømme det med et kateter. Ikke minst det å kunne fortsette i jobb var viktig for Sæbjørn da han skulle velge urinavledning. Står du overfor det samme valget? Sæbjørn tar gjerne en prat!

Zeljko Baran – rikelig erfaring med BCG-skyllinger i blæra

Zeljko bor på Nesøya i Asker sammen med sin hulde viv, og har drevet eget byggefirma før han ble pensjonist. Han har fått fjernet svulster med uthøvlingsoperasjoner gjennom urinrøret og fått etterbehandling med BCG-skyllinger. Hvis han kan hjelpe andre med sine erfaringer med BCG-skyllinger, er han veldig glad.

Magnhild Lindebrekke – rollen som pårørende er både viktigere og vanskeligere enn mange tror

Med erfaringene fra en sønn som døde 15 år gammel av kreft i bagasjen, traff beskjeden om kreft hos ektemannen hardt hos Magnhild. Men med en galgenhumoristisk sans av høy klasse, et livsmot som tar pusten av de fleste og en ståpåvilje kombinert med vett nok til også å innse at noen ganger skal man tillate seg å sørge, fortvile, være forbanna, bare «melde seg ut» eller også skrattle så man rister, har hun stablet seg på bena igjen og vil gjerne bidra til at andre pårørende opplever støtte og både praktisk og psykisk hjelp. Hun har derfor tatt på seg jobben med å være Blærekreft Norges pårørendekontakt i tillegg til å være en av våre to likemenn for pårørende. Sensitiv og åpen – Magnhild kan du snakke med om «alt», og hun vet hvor smerten sitter.

Jens Vidar Jensen – rikelig erfaring med BCG-skyllinger

Jens Vidar Jensen kjørte lastebil i 16 år. Siden det ofte var vanskelig å stoppe for å slå lens, ble det til at han holdt seg gjennom hele dagen. Det var kanskje ikke så lurt.

I 2011 ble han operert for blærekreft. Om sykdommen skyldes sjåførblæra med det langvarig lave væskeinntaket, er uvisst, men yrkessjåfører er overrepresentert i statistikken over menn som får blærekreft. Etter mange år som blærekreftpasient har Jens Vidar fremdeles blæra i behold, takket være dyktige urologer som har fjernet de svulstene som har dukket opp i blæra og deretter behandlet ham med instillasjoner (skyllebehandling) i blæra med BCG. Han snakker gjerne med andre som enten har blitt, eller skal behandles med BCG-skyllinger – alltid greit å ha noen å dele erfaringer med.