Hva er blærekreft?
Blærekreft er sykdom som oppstår i urinrør, blære, urinleder eller nyrebekken, hvor celler begynner å dele seg ukontrollert og danner klumper med vev; det vi kaller svulster. Blærekreftsvulstene ser ofte ut som sjøanemoner som står plantet på en blekrosa havbunn og vifter i vannet. Noen av dem kan starte som godartede, men utvikler seg over tid til mer aggressive og ondartede svulster.
Kreft er en hel gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert vekst av celler. Den kan oppstå i alle kroppens organer hvor det finnes celler som deler seg. Hvis kreften oppstår i et fast vev som muskelvev, slimhinner eller beinvev (altså ikke blodceller) dannes det som kalles en tumor; en vevsklump. Tumor er det samme som en svulst. Ordet brukes i medisinen som betegnelse for uvanlig, lokal kul i organer eller organdeler, uansett årsak. Svulster kan være både god- og ondartede. Forskjellen ligger i om cellene har evne til å invadere omkringliggende vev eller blodkar og spre seg til andre deler av kroppen. Godartede svulster vokser bare på det stedet de oppstod, og sprer seg ikke.
Hva er symptomet på blærekreft?
Det vanligste symptomet på blærekreft er synlig blod i urinen. Åtte av 10 blærekreftpasienter har opplevd dette. Andre symptomer kan også forekomme, eller sykdommen kan være «stum» og bli oppdaget ved en tilfeldighet. Blant «andre symptomer» finner man ulike endringer i vannlatingen som raskt innsettende og sterk urineringstrang (urge), hyppig urinering (pollakisuri), smerter i området, tømningsproblemer osv.
Det er særlig viktig å skille mellom kreft i blæra og urinveisinfeksjon. En infeksjon kan ha mange av de samme symptomene, men svie ved vannlating og andre klassiske infeksjonstegn pleier å være mer fremtredende. Man kan hos noen pasienter se infeksjon og kreft i blæra samtidig, især dersom svulster har ført til tømningsproblemer.
Hvordan diagnostiseres blærekreft?
Kreft i blæra diagnostiseres først og fremst ved cystoskopi. Ved en cystoskopi undersøker man innsiden av urinblæra med et kikkertinstrument. I tillegg tar man både bildeundersøkelser (CT) og andre prøver. Blæresvulster kan være veldig små, derfor er ikke bildediagnostikk som CT, MR eller ultralyd tilstrekkelig til å utelukke blærekreft.
Hvor går man for å få en cystoskopi?
Cystoskopi gjøres hos en spesialist i urologi. Noen urologer har såkalt avtalehjemmel for privatpraksis utenom sykehus, på samme måte som privatpraktiserende øyeleger eller fysioterapeuter. De fleste arbeider likevel på urologiske avdelinger eller -seksjoner på sykehus. Det finnes både kvinnelige og mannlige urologer. Urologenes fagområde dekker sykdommer og tilstander i urinveiene hos begge kjønn, samt kjønnsorganene hos menn.
Hvordan behandles blærekreft?
Når svulsten oppdages vil man i første omgang, dersom det ikke er klare tegn til spredning, forsøke å fjerne alt svulstvev kirurgisk. Samtidig tas vevsprøver som viser hvor aggressive kreftcellene er, og hvor dypt inn i blæreveggen svulsten har vokst.
Dersom det er fare for at svulsten i overskuelig framtid kan komme til å spre seg videre ut i kroppen, vil du enten bli tilbudt å få fjernet hele blæra (cystektomi), som oftest med forutgående cellegiftbehandling eller en kombinasjon av cellegift og immunterapi, få strålebehandling (radioterapi) eller få en blæresparende kombinasjonsbehandling basert på både kirurgi, stråling og cellegift.
Dersom man etter den første lokale fjerningen ser at det dannes nye svulster i blæra, og de har en viss grad av aggressivitet, kan pasienten bli tilbudt lokal skyllebehandling i blæra med en BCG-løsning eller cellegift (Mitomycin).
Du vil som blærekreftpasient bli tilbudt behandling som er tilpasset din sykdomsform, basert på informasjon fra undersøkelser du gjennomgår, i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer.
Kan man bli frisk av blærekreft?
Blærekreft er en sykdom som må tas på alvor, men det er stor variasjon blant pasientene hvordan sykdommen arter seg. Noen opplever at en enkelt lokalkirurgisk behandling er nok, og at det ikke skjer noe mer. Andre opplever at sykdommen sprer seg til resten av kroppen og fører til at de dessverre dør av den. Fem år etter diagnosen er 80% av mennene og 72% av kvinnene fremdeles i live.
Til sammen tar blærekreft litt mer enn ett liv hver dag året rundt. Yngre pasienter har bedre overlevelse enn eldre, og jo tidligere i forløpet den blir oppdaget, jo bedre er overlevelsesmulighetene. Noen pasienter erklæres friske etter endt kontrollregime, andre dør med sykdommen og ikke av.
Ordbok
Med blærekreft kommer du inn i en helt ny verden. Du har sikkert støtt på en rekke faguttrykk og andre ord som du kanskje lurer på hva betyr. Vi vil gjerne hjelpe deg ved å legge ut ei ordbok hvor vi har forklart de viktigste og vanligste ordene du møter som blærekreftpasient. Du får også presentert det samme uttrykket på engelsk, i fall du trenger å oversette informasjon fra en nettside eller fagartikkel. Ordboken ligger her.
Oppfølging av blærekreft
Pasienter med kreft i blæra følges opp lenge. Alle følges med kontroller i minst 5 år, noen i 10, og mange går til kontroller resten av livet.
Etter at man har fått fjernet svulstvev fra blæra blir man innkalt til ny cystoskopi etter tre måneder. Deretter avgjør sykdommens alvorlighetsgrad og forhold ved pasienten det videre forløp av kontroller eller ytterligere behandling.
Behandling og oppfølging av blærekreft er tillagt spesialisthelsetjenesten, hvilket gjør at man må regne med at de fleste fastleger har begrenset innsikt i denne type medisinsk oppfølging. Enkelte oppgaver, som langtidskontroll av vanlig stomi, overføres etter hvert til fastlegene.
Seneffekter etter blærekreftbehandling
Hvilke seneffekter man får etter å ha blitt diagnostisert og behandlet for kreft i blæra eller urinveiene, dekker et vidt spekter. Mentalt kan man bli deprimert eller engstelig, og noen får endret selvbilde. Noen blir også mentalt sterkere og mer selvstendige. Mange sier de bryr seg mindre om bagateller.
Fysisk kan man få endret vannlatingsmønster på grunn av redusert blærekapasitet, kronisk cystitt etter skyllebehandlinger, man må kanskje leve med kunstige urinavledningsformer dersom blæra har blitt fjernet. Noen opplever å få kronisk tretthetssyndrom eller fatigue. Noen får endret eller redusert seksualfunksjon. Selvbildet kan også bli påvirket.
Tilbakefall av blærekreft
For blærekreftpasienter er det to helt ulike former for tilbakefall som er aktuelle. Dette er en av flere ting som gjør blærekreft til en kreftsykdom som er forskjellig fra andre krefttyper. Den ene formen er utvikling av nye svulster inne i blæra, den andre er utvikling av spredningssvulster andre steder i kroppen. Ved sistnevnte er sjansene for å bli kurert av sykdommen, betydelig mindre selv om de ikke er null. Tilbakefall av svulster inne i blæra betyr ikke at sykdommen har metastasert (spredt seg til resten av kroppen).
Spredning
Blærekreft kan spre seg, metastasere, til hele resten av kroppen, men de indre organer (lever, lunge, etc.) og skjelettet er vanligst. En krefttype har alltid egenskaper som er karakteristisk for det vevet den utgikk fra. Spredning til andre organer skal derfor ikke oppfattes som ny kreft i dette organet men som sekundærsvulster av den opprinnelige kreftsykdommen: Blærekreftceller som sprer seg til og danner nye svulster i for eksempel leveren er ikke leverkreft, men blærekreftmetastaser i lever. Blærekreft med spredning har et begrenset behandlingspotensiale, men nye metoder gir håp om lengre overlevelse for noen pasienter.
Årsaker til blærekreft
Blærekreft er en miljøindusert sykdom. En rekke mistenkte, mulige eller påvist kreftfremkallende stoffer kan være helt eller delvis årsak til utvikling av blærekreft. Et av mange eksempler er petroleumsprodukter. Eksponeringsmengde er av vesentlig betydning. Det er særlig eksponering via yrke eller produksjon som er aktuelt i slike tilfeller, men også livsstil: Stoffer fra tobakk og røyking er de mest kjente, mest studerte og sikrest påviste årsakene til blærekreft.
Stråling med røntgenstråler eller radioaktiv stråling er kjent årsak til kreft i blæra hos noen. Unge pasienter som får påvist blærekreft kan ha utviklet det som følge av tidligere behandling mot kreft i barneårene, og kreftpasienter som behandles med stråleterapi mot kreft i bekkenet, for eksempel i prostata eller tarm, kan utvikle blærekreft som seneffekt etter en tid.
Utvikling av blærekreft påvirkes også av genetiske forhold ved pasienten, slik at noen kan ha en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen. Dersom man kombinerer eksponering for en eller flere skadelige substanser med røyking, stråling og/eller arvelig disposisjon og man i tillegg har nådd en viss alder, øker risikoen for å få blærekreft betydelig.
Les mer om årsaker til blærekreft her.