Hvorfor gult?

Gult ble internasjonalt etablert som «oppmerksomhetsfarge» eller sløyfefarge for blærekreft for mange år siden.

Utgangspunktet for fargede sløyfer som symbol for kreft og andre sykdommer kom i 1979 med etableringen av gule sløyfer og bånd til støtte for amerikanske ambassadeansatte som ble holdt som gisler under gisselkrisen i Iran. I 1991 begynte Charlotte Haley å lage ferskenfargede sløyfer for å få oppmerksomhet til brystkreft. Hun ba også folk om å lobbe mot National Cancer Institute for å øke bevisstheten om brystkreft og øke budsjettet for kreftforebygging. Redaktøren av Self Magazine og visepresidenten for Estee Lauder inviterte i 1992 Haley til å samarbeide med dem. Hun nektet, og antydet at bruken av båndet var for kommersiell. I følge Breast Cancer Consortium valgte lederne deretter fargen rosa for sin egen oppmerksomhetskampanje. Etter denne hendelsen ble oppmerksomhetssløyfer et populært symbol på håp og støtte. I oktober ble rosa bånd båret som et symbol på månedens oppmerksomhetskampanje for brystkreft.

Kilde: www.123rf.com

Men var det ikke noe med en sang?

Det var lenge før.

«Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree» er en sang spilt inn av Tony Orlando og Dawn, skrevet av Irwin Levine og L. Russell Brown. Den ble en verdensomspennende hit i 1973.

Jeg-personen i sangen har «done his time» – sittet inne og sonet ferdig, men er usikker på om han vil bli ønsket velkommen hjem. Han skriver til sin elskede og ber henne om å binde et gult bånd rundt «det gamle eiketreet» foran huset (som bussen vil kjøre forbi) hvis hun vil at han skal vende tilbake til henne; Hvis han ikke ser et slikt bånd, vil han kjøre videre med bussen og forstå hennes grunner («legg skylden på meg»). Han ber bussjåføren sjekke, redd for å ikke se noe. Til sin forbauselse begynner hele bussen å juble – det er 100 gule bånd rundt treet, et tegn på at han er veldig velkommen.

KIlde: www.amazon.com

Opphavet til ideen om et gult bånd som en støtte eller solidaritet, kan ha vært en tradisjon fra 1800-tallet hvor noen kvinner angivelig hadde hatt et gult bånd i håret for å indikere sin hengivenhet til en ektemann eller kjæreste som tjenestegjorde i det amerikanske kavaleriet. Sangen «‘Round Her Neck She Wears a Yeller Ribbon» har aner århundrer tilbake men ble nedskrevet av George A. Norton i 1917, og denne inspirerer senere John Wayne-filmen She Wore a Yellow Ribbon. Symbolet på et gult bånd ble kjent i det sivile livet på 1970-tallet som en påminnelse om at en fraværende kjær, enten i militæret eller i fengsel, ville bli ønsket velkommen hjem når han (eller hun) kom tilbake.

I oktober 1971 skrev en avisspaltist, Pete Hamill, en sak for New York Post kalt «Going Home». I den fortalte han en variant av historien, der studenter på en busstur til strendene i Fort Lauderdale blir venner med en eks-domfelt som ser etter et gult lommetørkle i en veikant i Georgia. Hamill hevdet å ha hørt denne historien i muntlig fortellertradisjon. I juni 1972, ni måneder senere, trykte Reader’s Digest på nytt samme sak; «Going Home». Samme måned sendte ABC-TV en dramatisert versjon av historien der James Earl Jones spilte rollen som den hjemvendte ex-fangen.

Kilde: www.vectorstock.com

I følge sangtekstforfatteren L. Russell Brown leste han Hamills historie i Reader’s Digest, og foreslo for låtskrivingspartneren Irwin Levine at de skulle skrive en sang basert på denne historien. Det ble «Tie a Yellow Ribbon ‘Round the Ole Oak Tree». På den tiden sa forfatterne at de hadde hørt historien mens de tjenestegjorde i militæret. Pete Hamill var ikke overbevist og anla sak. Hamill trakk stevningen etter at folklorister som jobbet for Levine og Brown slo opp arkivversjoner av historien som hadde blitt samlet før «Going Home» hadde blitt skrevet.

Kilde: www.fotosearch.com

Levine og Brown tilbød først sangen til Ringo Starr, men Al Steckler fra Apple Records fortalte dem at de burde skamme seg over sangen og beskrev den som «latterlig». Dette var altså tidlig 70-tall. Sangen fikk fornyet popularitet i 1981, i kjølvannet av den iranske gisselskrisen. (-Ja nettopp! Der var vi rundt og tilbake til start.) Noen damer husker sikkert også sangen fra 1982-filmen An Officer and a Gentleman, spilt av et band på Navy Ball.

Tilbake til blærekreft. En gang mellom 1992 og 2010 ble diverse farger og «gode saker» fordelt og satt opp i kart og oversikter. Det var flere «saker» enn farger, så noen farger symboliserer flere ting. Les mer om historien til sløyfefargene her.

Kilde: www.teeshirtpalace.com

At blærekreft fikk fargen gul var medisinsk sett helt riktig og logisk, både fysisk og mentalt: klargult er fargen på frisk urin fra en frisk blære. Det er det vi jobber mot, og det vi alle ønsker å ha. Gulfargen gir også håp, den er lysets og solens farge, og klarheten i fargen assosieres med ekthet, sannhet og riktighet. Dette er verdier vi identifiserer oss med, derfor er klargult fargen på blærekreftsløyfa.

De senere årene har blant andre kommersielle interesser og andre som ikke har kjent til historien bak blærekreft og gulfargen, forsøkt å innføre andre fargevarianter for blærekreftsløyfer. Det skyldes blant annet at oppmerksomhetssløyfer er definert som allemannseie og ikke kan mønsterbeskyttes med mindre de har et helt spesielt og definert design. Andre har manglet medisinsk kunnskap og tenkt at gul (urin) + rødt (blod) = oransj. Det blir ikke det. Det blir mørkegult, brunt eller rødt fordi gulfargen er så svak sammenlignet med blodets farge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *