På denne siden vil vi gjerne vise hvordan blærekreft fremstår ute i samfunnet. Vi har brukt åpne kilder, men noen av dem er endret etter at vi hentet ut informasjonen slik at den ikke lenger er tilgjengelig. Dersom du oppdager noe som ikke stemmer, ber vi om at du tar kontakt.
Finansiering av forskning
Forskningsbevilgninger fra Kreftforeningen 2013-2021
Vi vil gjerne starte med å gi en oversikt over Kreftforeningens tildelinger til blærekreftfeltet de siste 9 årene. Kreftforeningen er den største bidragsyteren til kreftforskningen i Norge, og den som i størst grad bevilger penger til prosjektet som oer innrettet mot en eller flere krefttyper spesifikt (ikke grunnforskning). De blå søylene viser total-tildelingen det året, de oransje viser tildelingene til blærekreft. Tallene er hentet fra Kreftforeningens årsrapporter, medieoppslag og oversikter over forskningstildelinger.
Til sammen gjennom perioden 2013 – 2021 har Kreftforeningen bevilget 2.102 millioner kroner, altså 2,1 milliarder. Av disse har blærekreftfeltet blitt tildelt 14 millioner. Det utgjør 0.67%. Blærekreft er den 5. vanligste kreftformen i den vestlige verden, og den 10. vanligste over hele kloden.
Forskningsbevilgninger til blærekreft fra samtlige kilder i Norge 2013-2021
Denne tabellen viser en oversikt av samtlige forskningsbevilgninger vi har funnet for perioden 2013-2021. Som vi ser har Forskningsrådet gitt tre tildelinger, Kreftforeningen to og Stiftelsen DAM en tildeling. Samlet sum for hele perioden er 46,6 millioner kroner. I fire av disse ni årene ble det ikke gitt noen forskningsbevilgninger til blærekreftfeltet.
Finansiering av blærekreftforskning på verdensbasis
For å vise hvordan fordelingen av forskningsmidler mellom ulike krefttyper er på verdensbasis, bruker vi USA som eksempel – det finnes ingen samlet oversikt over finansiering på tvers av land og sortert på krefttyper, men folk vi har kontakt med bekrefter trenden. Slik som grafen over viser, var fordelingen av forskningsmidler mellom ulike krefttyper fra National Cancer Institute, USA, i 2011. Brystkreft, som fikk mest, fikk 30 ganger så mye forskningsmidler som blærekreft.
Over her ser dere samme oversikt fra 2018, bare med litt flere krefttyper presentert. Brystkreft fikk dette året mer enn 14 ganger så mye penger til forskning, som blærekreft; $574 902 164 mot $40 443 790.
Konklusjonen må bli at brystkreft får langt mer midler enn noen annen krefttype til forskning, ikke bare i Norge men globalt.
Endring i trend
Er alt svart for blærekreft? Vi vil gjerne vise at det de siste årene ser ut til å ha blitt en liten endring:
Denne oversikten, hentet fra Tidsskriftet, viser bevilgninger gitt til forskning på identifiserbare kreftformer i perioden 2005-14. Den var opprinnelig utarbeidet for å vise at lungekreft er underfinansiert, men den viser også at blærekreft er det samme: Forskningsrådet finansierte ingen forskning på blærekreft i perioden 2005 – 2014. Hvis dere ser tilbake på tabellen lenger opp i dette innlegget, ser dere at vi må til 2016 før Forskningsrådet bevilger penger til blærekreft. Ytterligere en bevilgning ble gitt i 2020. Kan vi håpe på at Norges Forskningsråd har fått øynene opp for at blærekreft er en neglisjert sykdom som både trenger og fortjener mer ressurser?
Hva med andre kilder? I en direkte kommunikasjon med Kreftforeningen har de opplyst at det i perioden 2007-12 ble gitt, samlet sum, kr. 240 000 til forskning på blærekreft. Vi må, som vist i tabellen, helt fram til 2017 før de gir noe til denne krefttypen. Bevilgningen på 240 000 kr må altså utlignes over hele ti år. Det blir 24 000 i året å forske for.
Konsekvenser for kunnskapsutviklingen
Hvilke konsekvenser har det å få mer forskningsmidler enn andre krefttyper? Vi har laget en liten oversikt over kunnskapsutviklingen, illustrert ved antall søketreff på “breast cancer” versus “bladder cancer” i PubMed, den store internasjonale databasen for medisinske forskningsartikler. På bare to år hadde brystkreft økt antall artikler med 6%, mens blærekreft hadde økt med bare 4,7% og fra et langt, langt lavere utgangspunkt.
Pr. 12.05.2022 er det 463 943 fagartikler om “breast cancer” i Pubmed-basen, og 90 168 artikler om “bladder cancer”. Det er nå over fem ganger (500%) så mange fagartikler om brystkreft, den krefttypen som globalt har fått mest forskningsfinansiering, sammenlignet med blærekreft. Produksjonen av kunnskap om brystkreft er altså langt større enn for blærekreft, i samsvar med forskningsfinansieringen.
Konsekvenser for pasientene
Det første man tenker på når man får en kreftdiagnose, er: Skal jeg dø nå? Hvordan er fremtidsutsiktene? Fremtidsutsiktene er vesentlig forskjellig for disse to sykdommene.
- For 2016-2020 var 5-års overlevelse for brystkreft 92,1%
- For 2016-2020 var 5-års overlevelse for blærekreft 78,1%
Vi har foreløpig ikke tilgang på norske overlevelsesdata for begge kjønn samlet for de ulike krefttypene, men i England har de publisert denne oversikten som nok ikke avviker så veldig mye fra den norske når det gjelder rekkefølgen på krefttypene:
Vi ser av grafen at både brystkreft og blærekreft har noe lavere overlevelse i England sammenlignet med tallene som ble gjengitt fra Norge. Men likevel: Når en kreftform har nådd en 5-års overlevelse på over 90% slik brystkreft har, og vi vet at det i hovedsak er eldre mennesker som utvikler kreft (det gjelder også brystkreft selv om det ikke ser slik ut på bildene), vil grensekostnaden for å heve overlevelsen med ett prosentpoeng være betydelig høyere enn for krefttyper med langt lavere overlevelse. Man bør altså spørre seg om det er kostnadssvarende å fortsette å investere så enormt med midler i en sykdom som har oppnådd nesten full pott, sammenlignet med å investere de samme midlene i andre krefttyper.
Der vil også andre forhold komme inn, som hvor mye ressurser som trengs for å detektere krefttypen, hvilket kunnskapspotensiale som foreligger, hvilket behandlingspotensiale som foreligger eller som kan utvikles, osv. For noen krefttyper finnes det flere “lavthengende frukter” enn for andre, og for å utnytte ressursene best mulig mener vi man bør foreta noen grundige vurderinger av dette, basert på innsikt i de ulike krefttypene. Det kan godt hende at de krefttypene som nå har lavest overlevelse må bruke tid på å bygge opp en større kunnskapsbase før de kan oppnå noen betydelig overlevelsesgevinst, mens krefttyper i mellomskiktet kanskje ligger bedre an til å kunne få en betydelig overlevelsesgevinst med langt mindre ressursbruk. Dette er vanskelige beregninger og vurderinger, men hvis det er antall gode leveår som er målet, bør de gjøres.
Vi tillater oss å fremme blærekreft som en interessant kandidat å vurdere i denne sammenhengen: Den er lett å oppdage sammenlignet med mange andre krefttyper (men ikke så lett som brystkreft); hvis den oppdages i tidlig fase er overlevelsen i dag på formidable 94-95%; og, det er identifisert en betydelig kilde til forbedring i diagnostikken: mer informasjon om blærekreft til allmennheten, til folk i risikogruppene og, ikke minst, til fastlegene. Ved å oppdage pasientene i en tidligere fase, kan man altså forbedre overlevelsen betydelig uten å gjøre endringer i undersøkelsene, uten å gjøre endringer i behandlingen, uten å bruke milliarder på å utvikle nye medisiner, uten å gjøre endringer i oppfølgingen, kun få tak i flere av pasientene på et tidligere tidspunkt i sykdomsutviklingen. Dette koster ikke mye verken for den enkelte eller for samfunnet, og vi tror at litt mer ressurser brukt på dette ville gi betydelige overlevelsesgevinster og masse lidelse spart.
Konsekvenser for oppmerksomheten om blærekreft i det offentlige rom
Antall medieoppslag i riksdekkende media
For en tid tilbake var det noen som sendte oss denne oversikten over antall medieoppslag årlig for to krefttyper, brystkreft og blærekreft.
Sammen med oversendelsen var det lagt ved en liten kommentar: Medieoppslagene om blærekreft på rundt 200 oppslag i året dreide seg ikke om artikler om pasienter eller sykdommen som sådan; de var i all hovedsak skapt av offentliggjorte børsmeldinger om et norsk legemiddelselskap med aktivitet innen blærekreft…
Konsekvenser for fagmiljøene
Hvordan påvirker dette fagmiljøene, at forskningsfinansieringen og oppmerksomheten i det offentlige rom er så forskjellig? Dette er vanskelig å måle, så vi presenterer et par illustrasjoner som kanskje kan gi noen indikasjoner.
Fagartikler om blærekreft i eller fra norske miljøer
- Vi har ikke funnet noen fagartikkel om blærekreft i Legeforeningens Tidsskrift publisert mellom 2006 og 2018.
- Siste publiserte artikkel fra kliniske studier utført i Norge kom i 2004. Vi har ikke funnet noen nyere som i sin helhet er gjort i Norge, men norske forskere har deltatt på multisenterstudier administrert fra utlandet.
- Første(!) artikkel om blærekreft noensinne publisert på nettstedet forskning.no kom i september 2014
Legeforeningens fokus
En periode ble det presentert en oversikt over hvilke temautgaver som til da var utgitt av Tidsskrift for Den norske Legeforening. Den oversikten er fjernet nå, men mens den fortsatt eksisterte tok vi en liten gjennomgang av hva Legeforeningen var så interessert i, og opptatt av, at de valgte å utgi egne temanumre om dette. Dere kan selv se en rekke interessante temaer markert med gul ring. Dere kan også se de røde pilene som henholdsvis peker ut hvor tema som “blærekreft” eller til og med “urologi” skulle stått.
Allmennlegeforeninges fokus
Norsk forening for allmennmedisin er fastlegenes medisinskfaglige organisasjon. Allmennlegene, eller fastlegene, er veldig viktige for blærekreftpasientene fordi det er de som vet hvilke symptomer som kan være varsel om blærekreft, og er portvoktere inn mot spesialisthelsetjenesten og utredning for blærekreft. Allmennlegene har dannet en rekke faggrupper som arbeider for å heve kunnskapsnivået og spre informasjon om sine interessefelt. Vi gjengir her en oversikt, hentet fra deres webside, over hvilke faggrupper foreningen har opprettet. Er det noe du savner?
Vi skal være nøye med å påpeke at dette er illustrasjoner som viser forhold som kan ha mange årsaker, det er ikke “bevis” på at Legeforeningen eller fastlegene ikke “bryr seg om” urologi eller blærekreft. Det sier kanskje heller noe om mangelen på informasjon og kunnskap om blærekreft, og mangel på ressurspersoner som har ønsket å dra i gang faggrupper innen disse temaene. Men uansett antyder det et fravær av fokus og oppmerksomhet om denne diagnosen. Ved å påpeke det, håper vi at det over tid vil endres.
Visste du forresten at…
Siste nasjonale fagmøte om blærekreft ble holdt i 2009? Før det ble det holdt slike møter årlig.
Det er fire ganger så mange godkjente og yrkesaktive spesialister i gynekologi i Norge, som i urologi.
Dette er en side under utvikling. Se innom senere for å se om vi har lagt ut mer informasjon.