Narrow band imaging; bildedannelse ved at man bruker lys fra bare to smale, små lys-spekter-områder, derfor «narrow band» eller smalbånd. Forkortes NBI.
Du vet kanskje at når vi har et kontinuerlig spekter, en blanding av lys med mange ulike bølgelengder, får vi det hvite lyset vi vanligvis ser i. Her har vi «klippet ut» bare to smale spalter av det kontinuerlige spekteret vi ser. I praksis vil dette da se ut som at vi fotograferer i lys med en bestemt farge (det vil si to ulike farger).
De lysfargene som brukes her er henholdsvis en blåfarge og en grønnfarge, med bølgelengde på henholdsvis 415 nanometer (nm) og 540 nm. De er valgt fordi de absorberes av hemoglobin, det røde fargestoffet i blodet. Det betyr at blod og blodårer blir mørke hvis du lyser på dem med lys som består av disse to fargene.
Hva mer? Jo, forskjellen i bølgelengde gjør at de har ulik gjennomtrengningsevne i vevet: det blå lyset trenger bare litt ned i vevet, mens det grønne trenger noe dypere ned. Det betyr at det blå lyset viser blodårer helt i overflaten, altså kapillærer, det grønne absorberes av blodårer litt dypere ned, altså små vener. Hver lysfarge (bølgelengde) gir da litt ulik farge på det reflekterte lyset (som er det vi kan se); kapillærene reflekterer en brunfarge og ser dermed brune ut, mens venylene og venene blir cyan, en blåfarge.
Og hva kan vi bruke dette til? Jo, kreftsvulster karrer til seg det de trenger for å trives: næringsstoffer og oksygen og vann og det de ellers vil ha. Dette transporteres gjennom blodet, så kreftceller (og alle andre celler som er i en mangeltilstand) sender ut stoffer som tiltrekker seg nyvekst av blodårer og kapillærer. Og DET kan man bruke til å se hvor svulstene sitter hen i blæreslimhinna. Der du har et nøste av kapillærer med fraførende vener og venyler, har du gjerne også en tumor.
Når vi samtidig lyser med dette grønne og blå lyset, gir det tilsammen et bilde med lysere partier der fargene ikke har blitt absorbert av hemoglobinet, og altså mørke striper der blodet går. Og da får du et bilde som tydeligere enn med vanlig hvitt lys, viser deg hvor svulstene sitter. Les mer her.
Teknikken kan også brukes i andre organer, for eksempel spiserøret eller tarmen.
Studier har vist at dette fungerer: Ca. 2006-7 (studien er publisert i 2008) ble 427 pasienter undersøkt for tilbakevendende blæresvulster med WLI (hvitt lys) cystoskopi, etterfulgt av NBI-cystoskopi som en ytterligere prosedyre, ved hjelp av samme instrument (video-cystoskop). Tilbakevendende svulster som ble oppdaget med WLI- eller NBI-cystoskopi ble kartlagt, fotografert, tatt vevsprøve av og senere behandlet med transurethral reseksjon (TUR, utskrapning) eller brent bort. Biopsier eller TUR-prøver oppdaget med WLI eller NBI ble undersøkt separat for tilstedeværelse av tumor.
I alt 103 pasienter (24%) hadde tilbakefall av tumores; 90 (87%) ble oppdaget av både WLI og NBI og de siste 13 (13%) kun med NBI cystoskopi. NBI detekterte enda flere papillære tumores eller mer omfattende carcinoma in situ hos 58 (56%) av de pasientene som hadde tilbakefall. Gjennomsnittlig antall svulster som ble funnet med WLI cystoskopi var 2,3 mot 3,4 funnet med NBI-cystoskopi (P = 0,01). Så konklusjonen blir da: NBI cystoskopi forbedret påvisningen av tilbakevendende ikke-muskelinvasive blæresvulster sammenlignet med standard WLI cystoskopi. (En P-verdi på mindre enn 0,5 angir et statistisk signifikant resultat, altså at sannsynligheten for at dette er tilfeldigheter som har spilt oss et puss, er uhyre liten.)
Førsteforfatteren til denne artikkelen heter H W Herr. Samme forsker kom i 2011 med denne oppdateringen på feltet: Målet denne gang var å vurdere hyppigheten av tilbakefall hos pasienter med papillære blæretumores (sjøanemoner) som hadde blitt fulgt sekvensielt (altså først) med konvensjonell hvitt lys- (WLI-) cystoskopi og (deretter) narrow band imaging- (NBI-) cystoskopi .
126 pasienter med tilbakevendende lavgradige papillære blæretumores ble undersøkt hver 6. måned i tre år med WLI, og deretter de påfølgende tre år med NBI. Svulster som ble oppdaget ble behandlet med poliklinisk brenning (fulguration på engelsk) eller transurethral reseksjon. Så sammenlignet de antall residiv-svulster funnet under oppfølging med WLI- og NBI-cystoskopi, hvor pasientene fungerte som sine egne kontroller.
Av de 126 pasientene hadde 94 % tilbakefall av tumores under WLI-perioden sammenlignet med 62 % under NBI-perioden. Gjennomsnittlig antall tilbakevendende svulster var 5,2 med WLI mot 2,8 med NBI, og median tid til residiv tid var 13 vs 29 måneder (p = 0,001 ) .
Og konklusjonen ble: Sammenlignet med oppfølging med WLI-cystoskopi, ble NBI-cystoskopi assosiert med færre pasienter som fikk tilbakefall av tumorer, det ble færre antall tilbakevendende svulster, og pasientene hadde lengre overlevelsestid uten tilbakefall.
–Fordi NBI «viste fram» flere svulster på et tidligere tidspunkt slik at legene fikk fjernet dem i tide. I følge danske forskere går 49% av pasientene som har gjennomgått TUR-B, ut igjen etter operasjonen med resttumor i blæra. Da er TUR-B gjennomført med vanlig hvitt lys.
I et oppslag fra tre uker tilbake kunngjør Austin Urology Institute i USA at de skal få NBI. Dette er tydeligvis ikke noe som «alle» har allerede.
Illustrasjonene er hentet fra Olympus, som lager dette systemet.
Vil du vite mer? Gå til innlegg 3 i denne serien her.