Optisk koherens-tomografi gir mulighet for sanntids blærekreft-staging, altså måling der og da av hvor dypt svulsten har vokst, ved hjelp av tverrsnittsbilder under slimhinneoverflaten.
Vanligvis må man ta ut en vevsbit og sende den til patologisk laboratorium for innstøping, snitting, farging og vurdering for å få svar på dette, og det tar DAGER uansett hvor mye man forsøker å skynde på prosessen.
Optisk koherens-tomografi, heretter forkortet OCT, er basert på elastisk lysspredning (se forklaring lenger ned). Det tilsvarer på en måte bildedannelse med ultralyd, men ved OCT sendes det ut lys i stedet for lyd. Infrarødt lys. Dette relativt langbølgede lyset trenger relativt langt ned (1-2 mm) i vevet, sammenlignet med andre metoder og bølger. Strukturer på mindre enn en mikrometer, μm, kan vises, og det er smått. Et rødt blodlegeme er ca. 7 μm i diameter.
Dybde for vekstsonen til svulsten bestemmes av amplituden av spredt lys, og amplituden varierer i henhold til vevssjiktene. Når blærekreft invaderer under bindevevshinna lamina propria, blir avgrensningen av de ulike vevslagene forstyrret og kan visualiseres.
Ifølge Wikipedia har vi to typer optisk elastisk spredning: Thomson-spredning og Rayleigh-spredning. Jeg tror vi lar de som er interessert i en nærmere forklaring på disse mekanismene eller fenomenene lese videre på egen hånd her. De kan kose seg med å få vite at spredningsintensiteten i Rayleigh-spredning er proporsjonal med fjerde potens av den resiproke bølgelengden av fotonet, og andre tilsvarende ting.
Men vi tar med et lite klipp fra Store Norske Leksikon: Rayleighspredning forekommer særlig i de øverste 4–5 km av atmosfæren, og er det fenomenet som gjør at himmelen fortoner seg blå på skyfrie dager. Pga. denne atmosfæriske effekten var de optiske sensorene i de første jordobservasjonssatellittene ikke utstyrt med opptaksbånd for den blå delen av sollyset, fordi det var problematisk å foreta noenlunde sikre tolkninger av målinger i dette spektralbåndet. Og deres forklaring på Thomson-spredning: spredning av fotoner (elektromagnetisk stråling) mot frie elektroner eller elektroner hvis bindingsenergi er liten i forhold til fotonets energi, kallesThomson-spredning. Prosessen finner særlig sted i røntgenområdet.
Vart du skræmt no? Ingen fare. OCT foregår som sagt i det infrarøde området. Det er så snilt mot celler og vev at denne teknikken brukes til å lage bilder av retina, netthinna i øyet. Andre bruksområder er hjertet, lungene, nyrene, ørene, nerver og mange andre steder i kroppen. -Tviler på at Rayleight-spredning er årsak til blå øyne, forøvrig…..
De tekniske utfordringene ligger nok i å gjøre selve sonden liten nok til å få plass på tuppen av et cystoskop, og å skille signal fra bakgrunnsstøy når opptakshodet blir så lite. Men det jobbes tydeligvis med saken.
Den tidligere nevnte Wiki har en god artikkel om OCT her, til og med med et Layperson’s explanation-avsnitt. Fine greier. Den fagartikkelen som ga inspirasjon til dette innlegget finner du her. Og vil du nå lese mer om OCT i urologi, så se her.