Blærekreft er en ondartet kreftsykdom som oppstår i nyrebekkenet, urinlederne, blæren eller urinrøret. Svulster som sitter i selve blæren er vanligst.
Det finnes flere undertyper av blærekreft, hvorav den vanligste, urotelcellekarsinom (på engelsk: urothelial cell carcinoma), utgår fra en celletype i slimhinnen som har fått navnet urotelceller (tidligere kalt overgangsepitel eller transitional cells, derav navnet overgangsepitelkarsinom eller transitional cell carcinoma). 90-95% av de diagnostiserte har denne typen. Andre blærekrefttyper er plateepitelkarsinom, småcellet karsinom, adenokarsinom og blæresarkom. Disse og andre typer er sjeldne.
Svulstene kan i seg selv være vakre å se på. Noen kan ligne sjøanemoner som vaier med vannstrømmen, andre kan ligne blomkålhoder.
Det vanligste symptomet på blærekreft er synlig blod i urinen. Ikke alle som har synlig blod i urinen har blærekreft, men 80-85% av de som diagnostiseres med blærekreft har hatt synlig blod i urinen. Andre symptomer kan være endringer i vannlatingen som hurtig inntreffende vannlatingstrang, hyppig vannlating eller smerter i bekkenområdet. Noen få opplever at svulsten kan tette for utløpet slik at man ikke får ut urinen, eller at den blir så stor at man får liten blærekapasitet og dermed flyr og «småskvetter».
Ofte er svulstene svært små, og de vises i så fall ikke på ultralydundersøkelser. En negativ ultralydundersøkelse kan derfor ikke avkrefte mistanke om blærekreft. Svulstene kan også være så små at de heller ikke vises på CT- eller MR-bilder, men CT inngår som standard undersøkelse ved diagnostisering av blærekreft fordi den uansett gir viktig tilleggsinformasjon. Diagnostikk av blærekreft gjøres derfor med cystoskopi, hvor et kikkertinstrument føres inn i blæren gjennom urinrøret under lokalbedøvelse. Med dette instrumentet kan urologen se slimhinnen og eventuelle svulster der. Dersom svulsten sitter i urinlederne eller nyrebekkenet kan man under narkose undersøke også disse områdene med et spesialinstrument. Da kalles undersøkelsen «ureteropyeloskopi».
Blærekreft behandles med å fjerne svulsten kirurgisk med det som kalles en reseksjonsslynge. Hvis svulsten har begynt å vokse innover i blæreveggen må kanskje hele blæren fjernes. De som ikke kan eller vil fjerne blæren kirurgisk kan få tilbud om strålebehandling.
Dersom sykdommen har spredt seg til resten av kroppen er cellegift første behandlingsalternativ.