Blærekreft er en ondartet kreftsykdom som oppstår i nyrebekkenet, urinlederne, blæren eller urinrøret. Svulster som sitter i selve blæren er vanligst.
At en sykdom er «ondartet» får deg kanskje til å tenke på grusomheter og død, men det kommer egentlig av at cellene i en kreftsvulst ikke underkaster seg de «lovene» og reguleringene som gjelder innenfor kroppens vev og organer. De blir ustyrlige – uregulerbare – og når de da vokser og formerer seg uten vanlige begrensninger fører det etter hvert til skade på de organer som svulsten vokser i eller tett ved. Det er dette som etter hvert fører til at personen dør.
Såpebobler kan illustrere cellevekst
Kreftcellene formerer seg som når man blåser såpebobler med et sugerør i et vannglass med litt såpe i. De danner en uregelmessig klump av større og mindre bobler eller kuler. En viktig forskjell er at såpeboblene sprekker etter hvert – det gjør ikke kreftcellene. Det er flere egenskaper som skiller kreftceller fra normale celler, men i vekstsammenheng er den viktigste egenskapen at normale celler innordner seg de andre cellene rundt. De ligger ofte i ordnede formasjoner og slutter å dele seg når celletettheten har nådd et visst nivå. Det gjør ikke kreftcellene, derfor vil de påvirke andre organers funksjon når svulstene blir store nok og/eller mange nok.
Flere undertyper
Det finnes flere undertyper av blærekreft, hvorav den vanligste, urotelcellekarsinom (på engelsk: urothelial cell carcinoma), utgår fra en celletype i slimhinnen som har fått navnet urotelceller (hvor slimhinnen i blæra og oppover i urinveiene kalles «urotel», i motsetning til hud og slimhinner ellers som kalles «epitel»). 90-95% av norske blærekreftpasienter har denne typen. Andre blærekrefttyper er plateepitelkarsinom (vanlig i Egypt og andre land rundt Nildeltaet), småcellet karsinom, adenokarsinom og blæresarkom. Disse og andre typer er sjeldne.
Sint og vakker samtidig
Svulstene kan i seg selv være vakre å se på. Noen kan ligne sjøanemoner som vaier med vannstrømmen, andre kan ligne blomkålhoder. Dette kan oppleves som et paradoks når vi vet at blærekreft i snitt tar minst ett liv hver dag bare i Norge. Skjønnhet og snillhet er ikke korrelerte egenskaper, er vår konklusjon.
Vanligste symptom
Det vanligste symptomet på blærekreft er synlig blod i urinen. Ikke alle som har synlig blod i urinen har blærekreft, men 80-85% av de som diagnostiseres med blærekreft har hatt synlig blod i urinen. Andre symptomer kan være endringer i vannlatingen som hurtig inntreffende vannlatingstrang, hyppig vannlating eller smerter i bekkenområdet. Noen få opplever at svulsten kan tette for utløpet slik at man ikke får ut urinen, eller at den blir så stor at man får liten blærekapasitet og dermed flyr og «småskvetter».
Hvordan blærekreft diagnostiseres
Ofte er svulstene svært små, og de vises i så fall ikke på ultralydundersøkelser. En negativ ultralydundersøkelse kan derfor ikke avkrefte mistanke om blærekreft. Svulstene kan også være så små at de heller ikke vises på CT- eller MR-bilder, men CT inngår som standard undersøkelse ved diagnostisering av blærekreft fordi den uansett gir viktig tilleggsinformasjon.
Gullstandarden er cystoskopi
Diagnostikk av blærekreft gjøres derfor med cystoskopi, hvor et kikkertinstrument føres inn i blæren gjennom urinrøret under lokalbedøvelse. Med dette instrumentet kan urologen se slimhinnen og eventuelle svulster der. Dersom svulsten sitter oppe i urinlederne eller nyrebekkenet, kan man under narkose undersøke også disse områdene med et spesialinstrument. Da kalles undersøkelsen «ureteropyeloskopi».
Behandling av blærekreft
Blærekreft behandles hos de fleste med å fjerne svulsten(e) kirurgisk med det som kalles en reseksjonsslynge. Hvis svulsten har begynt å vokse innover i blæreveggen må kanskje hele blæren fjernes. De som ikke kan eller vil fjerne blæren kirurgisk kan få tilbud om strålebehandling.
Før man fjerner hele blæren er det vanlig å gi noen kurer cellegift for å minske svulstens størrelse og forebygge spredning.
Dersom man ikke utvikler muskelinvaderende blærekreft men får tilbakefall lokalt i blæren gang etter gang, er det vanlig å tilby lokalbehandling i blæren med BCG-skylling eller cellegift. Hos mange pasienter vil dette hindre nye svulster i å dannes. Pasienter som ikke responderer på denne behandlingen men fortsetter å danne nye svulster, blir enten tilbudt trimodalterapi (en kombinasjon av kirurgi, stråling og cellegift) eller fjerning av blæren.
Dersom sykdommen har spredt seg til resten av kroppen er cellegift første behandlingsalternativ, deretter immunterapi. Studier som undersøker om immunterapi kan gis samtidig eller før cellegift, er underveis.
Hvis du vil fordype deg i hva helsemyndighetene sier om diagnostikk, behandling og oppfølging av blærekreft finner du de nasjonale retningslinjene for blærekreft her.
Her kan du lese om hvordan andre har opplevd å bli diagnostisert med blærekreft.
Hvis du trykker på hjertelogoen vår øverst på sida, kommer du til forsiden på nettstedet vårt. Der finner du et søkefelt hvor du kan skrive inn et ord eller tema du ønsker å vite mer om.