Hud og slimhinner utgjør vanligvis en barriere som hindrer mikrober i å etablere seg og gjøre skade. Slimhinner er tynnere enn hud og utgjør derfor en mindre effektiv barriere. Der barrieren blir brutt som i et sår, eller mikrobene får «gratis skyss» gjennom et innstikk, et snitt eller på annen måte, får mikrobene lettere tilgang til ubeskyttede vevsstrukturer i kroppen.
Noen slimhinner har ekstra sikringssystemer. Slimhinnene i luftveiene er dekket av et slimlag som ligger på et lag av flimmerhår. Disse flimmerhårene fungerer som et slags koordinert, teppekledd samlebånd som hele tiden flytter slimlaget millimeter for millimeter oppover mot halsen og vekk fra lungene. På den måten fraktes partikler som har kommet seg inn i luftveiene med inn-pusten, ut av kroppen igjen.
Blæras sofistikerte barriere mot infeksjoner
Slimhinna i blæra har ordnet seg med egen tectyl-behandling: Over de ytterste cellene i slimhinna, inn mot hulrommet i organet og dermed også urinen, ligger et slimlag bestående av glykoproteiner og proteoglykaner (molekyler som er sammensatt av både en proteindel og flere karbohydratdeler), til sammen kalt glykosaminoglykan-laget, forkortet GAG-laget. Dette slimlaget beskytter urotelcellene både mot skader fra urinen og mot bakterieangrep.
Hvis GAG-laget blir skadet kan man forsøke å bygge det opp igjen ved å skylle blæra med en løsning av slike stoffer. Noen ganger har det god effekt, andre ganger ikke.
Andre mekanismer
Andre mekanismer som hindrer infeksjoner er
- et presist og velregulert immunsystem med flest mulig «verktøy» tilgjengelig
- andre bakterier som tar opp leveområdet til de sykdomsfremkallende bakteriene
Immunsystemet
De faktorene som former immunsystemet vårt, er mange. Vi kan starte med genene; hvilke egenskaper man har arvet fra foreldrene i så måte. Neste på lista er de utfordringer immunsystemet har fått gjennom oppveksten og videre i livet – immunsystemet lærer seg å kjenne forskjell på kroppens egne celler og uønskede inntrengere (mikrober) ved nettopp å bli utsatt for mikrober. “Learning by doing” rett og slett.
Så er det byggeklossene og arbeidsmiljøet – at vi får i oss et bredt utvalg næringsstoffer, at sirkulasjonen og organfunksjonen ikke hindres av fettavleiringer i og rundt organene, at “varedistribusjon og renovasjon” – tilførsel av næringsstoffer og fjerning av avfallsstoffer gjennom blod- og lymfesirkulasjon – stimuleres av mosjon og fysisk aktivitet. I kortform: sunn og variert mat, grei vekt og et minimum av fysisk form.
Til slutt er naturligvis sykdommer vi har og behandlinger vi får, faktorer som kan påvirke immunsystemet i betydelig grad. Ja, og alder: Ting går litt langsommere etter hvert, og uheldige faktorer har en tendens til å samle seg opp over tid.
Bakteriell interferens
Dersom noen andre har tatt setet ditt på kinoen eller parkert på din parkeringsplass, kan vi med litt velvilje snakke om “menneskelig interferens”. Det dette litt rare faguttrykket forsøker å si, er at dersom noen “snille” bakterier som ikke lager sykdom tar vokseplassen fra de sykdomsfremkallende, vil dette beskytte personen mot infeksjon fra sykdomsfremkallerne. -Akkurat som i et plantebed hvor tett beplantning med de ønskede vekstene hindrer at ugras får slått seg ned.
Hvilke bakterier vi har i kroppen og som dermed kan fungere som infeksjonshemmere, bestemmes også av mange ulike faktorer. Den kanskje viktigste i denne sammenhenger ser ut til å være kostholdet – at maten er variert, sunn og (viktig) med tilstrekkelig fiberinnhold. Dette bidrar til et godt mikrobemiljø i tarmen som igjen ser ut til å være av vesentlig betydning for bakteriomet i blæra.
Moralen ser ut til å være: Hold deg frisk og sunn, så slipper du å bli syk. Ironisk, ikke sant? Ingen magisk eliksir, ingen silver bullet. Men gulrøtter, grønnkål og gummistøvler.