Spørsmålet om hvorfor kreft oppstår kan besvares på flere måter. Fra et cellebiologisk synspunkt kan man si at kreft skyldes feil i cellulære prosesser. Særlig i forbindelse med celledeling, hvor DNA-beholdningen i en morcelle skal kopieres slik at hver ny dattercelle får et komplett sett av gener hver, er det mulighet for at feil oppstår. Denne muligheten er så stor at cellene er utstyrt med ikke bare en, men flere ulike feilrettingsfunksjoner. Dersom det oppstår feil i disse funksjonene, enten medfødt eller ervervet, vil man ha lettere for å utvikle kreft, fordi kreft er feilfunksjon i avanserte cellulære funksjoner slik at cellen går tilbake til enklere, mer basale tilstander og blir mindre sofistikert og responsiv til signalsystemene i kroppen. Dersom celledelingen øker på grunn av at celler skades og må fornyes, øker risikoen for at kreft oppstår.
Miljøindusert sykdom
Dersom et vev påføres skade ved at det utsettes for skadelige stoffer eller gjentatt mekanisk påvirkning, kan det i vevet utvikles kreftceller. Slimhinnen i urinblæren utsettes kontinuerlig for kontakt med de stoffene som skilles ut fra kroppen via urinen. Dersom urinen inneholder stoffer som er skadelige for cellene, kan dette føre til kreftutvikling over tid. Blærekreft er derfor kjent for å være en miljøindusert sykdom.
De vanligste årsakene til blærekreft
- Røyking
- Arsen i drikkevannet (ikke vanlig i Norge)
- Yrkeseksponering for skadelige stoffer
- Bilharzia-infeksjon
Røyking
Røyking antas å være årsak til mellom 30 og 50% av blærekrefttilfellene – tallene varierer noe fra studie til studie. Det å slutte å røyke eller aller helst; aldri begynne, er derfor det aller beste forebyggende tiltaket mot blærekreft.
Arsen i drikkevannet
Berggrunnen i Norge inneholder lite arsen, men i andre land er dette langt mer vanlig og kan være en viktig årsak til utvikling av blærekreft.
Yrkeseksponering for skadelige stoffer
I tillegg til røyking er dette den hyppigste årsaken til blærekreft i Norge. Blærekreft er en lite studert sykdom, og det å finne sammenheng mellom eksponering for bestemte stoffer og utvikling av kreft er både krevende og komplisert. Vi har hentet inn kunnskap fra flere ulike kilder. Den oversikten vi presenterer her, er derfor verken komplett eller endelig.
Yrker hvor blærekreft ser ut til å være overrepresentert
- grafikere
- verkstedarbeidere
- aluminiumsarbeidere
- tekstilarbeidere
- gummiarbeidere
- feiere
- brannfolk
- elektrikere
- sjåfører
- sjømenn
- fiskere
- rørleggere
- petroleumsarbeidere
- tobakksarbeidere
- emballasjearbeidere
- servitører
- arbeidere som utsettes for ioniserende stråling
- veteraner fra utenlandstjeneste
Noen yrker hvor bare enkelte utøvere er aktuelle, avhengig av arbeidsoppgavene:
- bønder
- gartnere
- laboratoriearbeidere
- kjemisk industri
Miljøfaktorer som kan være årsak til kreftutvikling i blæren
- azofargestoffer
- benzen
- PAH (tjærestoffer)
- petroleumsprodukter
- noen løsemidler
- noen plantevernmidler
- forbrenningsprodukter
- gummi – pga. tilsetning av carbon black?
- tobakksprodukter
- stråling
Er du arbeidsgiver?
Er du leder i en bedrift som er i risikosonen? Har du ansatte som har utviklet blærekreft eller som du frykter kan komme til å utvikle blærekreft? Dersom du som personalansvarlig eller bedriftleder opplever at en kollega eller ansatt får kreft, kan denne håndboken være nyttig å laste ned. Den heter How to manage cancer at work, er utgitt av en europeisk kreftpasientorganisasjon, Association of European Cancer Leagues (ECL), og gjelder alle typer kreft.
Noen utdypende kommentarer
Noen kjente kjemiske strukturer er gjengangere i denne listen. Vi har omtalt spesielt en av dem i et mer uformelt blogginnlegg her.
Ioniserende stråling går igjen i flere yrker og sammenhenger. Personer som har blitt strålebehandlet for kreft i bekkenet kan utvikle blærekreft som sekundærkreft til sin opprinnelige sykdom. Piloter og andre som oppholder seg mye i høyere luftlag utsettes for mye stråling og kan utvikle blærekreft. Ansatte på skip med radar og radarstasjoner har ikke alltid vært tilstrekkelig skjermet fra stråling. Radiografer og andre som jobber med ioniserende stråling bør være oppmerksom på blærekreft.
Schistosoma haematobium er en bitteliten blodigle som finnes i Midt-Østen og Afrika, særlig i Nil-deltaet. Den kommer inn i kroppen via drikkevann eller hud, går over i blodet og ender opp i blæra hvor de fester seg til blæreveggen. Her kan de være opphav til svulstdannelse. Sykdommen kalles Schistosomiasis eller bilharzia.