Mange leter etter årsaker til at de har utviklet blærekreft. En ting er at en kreftdiagnose fører med seg forferdelig mange spørsmål. Det å få landet disse ett etter ett, gjør at man blir litt roligere, litt mindre stresset. Alt man kan ha kontroll på i et sånt mentalt kaos som en kreftdiagnose er, hjelper på sjelefreden.
Det er også viktig å kartlegge årsaksfaktorer for å unngå mer eksponering, kunne følge med på mulig fremtidig kreftutvikling og ikke minst, kunne advare barn, venner, kollegaer og andre om å holde seg unna ditt eller datt for å bevare helsa. Vi vil jo gjerne planlegge for å leve evig.
Blærekreft er for en stor del en miljøindusert sykdom. Miljøfaktorer kan man ofte gjøre noe med. -Iallfall de fremtidige.
Fra ulike kilder har vi samlet en oversikt over hvilke yrker og hvilke stoffer som er kjent eller mistenkt for å kunne forårsake blærekreft. De er nærmere omtalt på denne siden. Noen kjente kjemiske strukturer ser ut til å være gjengangere i denne listen.
Og nå skal vi bli litt kjemiske, men vi skal ta det rolig. Har du hørt om benzen? Med Z og E, ikke S og I. Vi snakker ikke eldre bil.
Benzenringen er en kjent kjemisk struktur som består av 6 karbonatomer (samme som i grafitt og diamanter, husker du?) i en regelmessig sekskant. De holder hverandre i hånda slik at de elektronene som danser rundt atomkjernene beveger seg fritt rundt hele ringen, derfor tegnes den ofte slik:
Denne vakre strukturen er en skikkelig røver. Den er en av få kjemiske strukturer som er klassifisert som ikke bare mistenkt men kjent karsinogen, altså et kreftfremkallende stoff.
Denne ringen går igjen i mange andre kjemiske forbindelser, omtrent som en legobrikke med åtte knapper – grunnsteinen i ethvert legobygg. I blærekreftsammenheng ser denne benzenringen ut til å være grunnlag for både azofargestoffenes og petroleumsforbindelsenes skadepotensiale. På samme måten som legobrikken kan man feste andre grunnstoffer eller kjemiske grupper til de armene der det på tegningen sitter en H for hydrogen. Da blir byggemulighetene store.
PAH, Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner, er en stor gruppe stoffer hvor benzenringen er en gjenganger. Betegnelsen “aromatisk” betyr ikke at de dufter som roser eller vanilje, men at de inneholder en slik ringstruktur med like mange eller flere karbonatomer. PAH, tidligere kalt tjærestoffer (og det navnet henger vel med en stund til), dannes ved ufullstendig forbrenning og finnes i tobakksrøyk, ved forbrenning av kull, bensin og oljer, og ved steking og røking av mat. I Norge regnes aluminiumsverk, metallurgisk industri, offshorevirksomhet, transport og vedfyring som de viktigste kildene til PAH-forurensing. (Store Norske Leksikon). Carbon black, som er et ufullstendig forbrenningsprodukt av tunge petroleumsprodukter, brukes blant annet i gummiproduksjon. Og som fargestoff i grafisk industri. Og maling. Og lakk. Og plast, inkludert svart plast som brukes til mat fordi den fremhever maten så fint. Og …? Ja, her er det bare å lete. God tur!
Det finnes mange plantevernmidler. Disse har da nødvendigvis mange ulike kjemiske strukturer, men et av stoffene som brukes kalles para-diklorbenzen (1,4-diklorbenzen). Som navnet sier inneholder denne strukturen en benzenring. Vi kjenner ikke til at det er foretatt noen kartlegging av ulike plantevernmidler i forhold til blærekreft så det at noen er funnet å ha en sammenheng utelukker ikke andre, men en mulighet er at vår skjønne lille rakker av en ring er med i dansen her også.
Flere organiske løsemidler inneholder benzenringer, inkludert white spirit som er en blanding av aromatiske og alifatiske (rettkjedede) hydrokarboner. Formalin-D2 (DNPH-derivatet) fra ChemService som brukes i kjemiske analyser og laboratoriearbeid, tegnes opp med denne strukturen:
Aromat-ringen (benzen-ringen) er med. Kjært barn har mange navn.
Har du vært i Forsvaret på utenlandsoppdrag? Da har du fort vekk vært i kontakt med litt av hvert av kjemiske forbindelser man ikke finner her i landet på en rolig skogstur. Stoffer som brukes i krigssoner er gjerne hemmeligholdt så vi kjenner ikke deres kjemiske struktur, men vi ser at krigsveteraner dukker opp med blærekreft.
CS-gass, derimot, er en kjenning. Vanligvis kalles den tåregass. Du trenger ikke slutte å gå i demonstrasjonstog av frykt for å utvikle blærekreft, men langvarig eksponering for CS-gass er ugunstig, for å si det slik. CS-gass har denne molekylstrukturen – og hvem finner vi her? Jo:
Med unntak av ioniserende stråling har vi da gjort rede for ganske mange av de stoffene og de yrkene som har eller mistenkes for å ha en overhyppighet av blærekreft. Det er i hovedsak ett eller to yrker som gjenstår: elektrikere og rørleggere. I Norge har vi ikke sett mange rørleggere blant pasientene, men elektrikere finner vi nesten overalt. Hva som er utløsende årsak der er foreløpig ukjent, om det er påvirkning fra elektriske eller magnetiske felt, om det er løsemidler, plast, isolasjon eller andre ting. Vi aner ikke. Men elektrikere er hyggelige folk, og vil du bli kjent med flere så bare kom til oss.
Bare ikke forlov deg med en benzen-ring. Heller ikke med Saurons ring fra Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Begge ringer har en tendens til å gi sine bærere en del besvær.