En artikkel som kom i august i fjor forteller om funn av et uvanlig spekter av genetiske endringer i et protein som kalles p53, hos blærekreftpasienter som tidligere i livet har vært utsatt for forurensning fra krigshandlinger.
p53 kan du like gjerne lære deg navnet på med en gang. Dette proteinet, og det tilhørende genet p53 – gennavnet skrives alltid i kursiv – er sannsynligvis verdens mest undersøkte protein i kreftsammenheng, og velkjent i blærekreftforskningen. Denne lille tassen fungerer som en vaktbikkje for skader på DNA-et, altså arvematerialet. Den setter i gang flere nødvendige prosesser som til sammen fører til, og muliggjør, reparasjon av skadet DNA. Dersom dette genet blir endret, for eksempel av en mutasjon, blir proteinet som lages etter oppskriften i genet, funksjonshemmet. Og når vaktposten og vaktmesteren blir syk, blir ikke skadene reparert. Derfor finner vi p53-forstyrrelser i omtrent halvparten av alle kreftsvulster.
Men så er det dette med mutasjonsspekteret. Visse endringer går igjen i alle de prøvene som er undersøkt. Lokaliseringen av disse kalles «hot spots». Men forskerne i denne studien har funnet gen-feil på andre steder i p53-genet enn der de pleier å være. Og pasientene som er undersøkt har alle vært utsatt for forurensning etter krigen i Irak. Kan det være en sammenheng?
De irakiske forskerne tror det, og de har gjort en god jobb med å vise at det er slik. Studien har en ikke ubetydelig svakhet i antall undersøkte personer og dette må vi ta hensyn til, men det er likevel ikke usannsynlig at de har rett.
Det er ikke så fryktelig ofte at irakiske forskere stikker hodet fram, så det er i seg selv et hyggelig innslag i den vitenskapelige jungelen. Jeg tolker det dithen at ting på et vis begynner å ordne seg i det herjede landet. Og lab-arbeidet virker solid og ordentlig utført. De mangler sammenligningsmuligheter med den samme folkegruppen fra FØR landet ble forurenset, det hadde vært fint å ha men det finnes ikke. De henviser til andre studier av mennesker som har vært utsatt for radioaktiv forurensning, og finner noen likheter.
Forskere skal ha en fem tonns steinblokk hengende i en sytråd rett over hodet før de sier at noe er bevist. Men å foreslå at disse litt spesielle mutasjonene kan ha en sammenheng med for eksempel rester at utarmet uran og at dette bør undersøkes videre, er godt innenfor rammen av hva man som forsker kan ta sjansen på å si.
Og følgende observasjon er etter mitt skjønn kanskje like viktig: «In Iraq, the incidence of most types of cancer (including bladder cancer) has increased sharply in the last few years due to exposure to wars pollution.» -Aktuelt for andre krigsherjede områder også?
I dette temaet kan man fort finne mer hvis man begynner å grave…..
Et lite PS til slutt: I noen sammenhenger er vi glade for at p53-proteinet er funksjonshemmet. Det er når vi strålebehandler kreft. Da ønsker vi at kreftcellene skal dø, og at de normale cellene skal overleve. Det hjelper p53 oss med å få til dersom den er funksjonell i de normale cellene (og tillater reparasjon av stråleskadene) og dysfunksjonell i kreftcellene (og lar være å hjelpe til med reparasjonene, slik at cellene dør). -En av mange involverte mekanismer. Fin ordning.