Dette innlegget skal handle om to tall. Det ene tallet er 649. Det andre tallet er 167.
Disse lottotallene trakk faren din for deg. Det var nemlig han som bestemte om du ble født som jente eller gutt (ha meg unnskyldt alle transkjønnede). Er du jente, er tallet 649. Er du gutt, er tallet ikke engang 167.
649 er antall gynekologer i legestillingsregisteret i Helsedirektoratet, eller spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer, som det heter.
167 er antall urologer i det samme registeret.
Det blir nokså akkurat 4 gynekologer på hver urolog.
Gynekologer tar seg av voksne kvinners kjønnsorganer, inkludert fødsler og graviditetskontroller. Urologer tar seg av alle sykdommer og tilstander i urinveiene, fra urinrøret og opp i nyrene, for både kvinner, menn og barn. I tillegg har de ansvaret for de mannlige kjønnsorganer.
Graviditetskontroller kan i de fleste tilfeller utføres av jordmor, så der trenger vi få gynekologer. Vanlige gynekologiske undersøkelser kan helt utmerket utføres av fastleger, så der trenger vi heller ikke så mange. Da gjenstår de mer krevende tilfellene av graviditeter og gynekologiske undersøkelser, samt alle andre tilstander som krever spesialistkompetanse i de kvinnelige genitalia. Men er dette nok til å begrunne et forholdstall på 4 til 1?
Er det virkelig fire ganger så mye å gjøre med kvinners kjønnsorganer sammenlignet med hele befolkningens urinveier pluss mannlige kjønnsorganer?
Jaja, nå tenkte jeg på medisinske-faglige aktiviteter, da, ikke det andre man kan gjøre med kvinnelige genitalia…..hysj!
Men er dette forklaringen på hvorfor urologene ikke har tid til å ta imot telefoner eller svare på eposter, tro? Eller hvorfor det ennå ikke foreligger noen veiledning til fastleger om diagnostisering av blærekreft? Eller tusen andre ting som skulle vært gjort innen dette fagfeltet? Jeg tror vi trenger flere urologer. Mange flere.