For 4 år siden var jeg sammen med min kone hos øyenlegen hennes og naturen kallet; jeg måtte på do for å tisse.
Til min store forundring syntes jeg det så ut som det var blod i urinen. Jeg sa ifra til min kone og hun mente vi måtte undersøke den neste gang jeg tisset, fordi jeg hadde hatt nyrebekkenbetennelse før og det er ikke særlig godt. Etter hun hadde lyst opp doen med lommelykt så vi at det var veldig rødt. Jeg kontaktet lege og han henviste meg til ultralyd. Legen på ultralydsenteret så med en gang hva dette var. -Du har fått blærekreft, du, sa han til meg. -Nei gi deg, da, sa jeg. -Se her, sa han og dro bildet opp i 3D. -Der er’n, sa’n. Jeg fikk en kald iling gjennom meg. Så bar det tilbake til fastlegen, der ble det ordnet med innleggelse på Sandefjord sykehus.
Det tok ikke lange tiden før jeg ble operert. Nå, tenkte jeg, nå er jeg kvitt blærekrefta. Jeg ble innkalt til etterkontroll og jeg og kona syntes legen virket noe urolig. -Vi har fått svaret på prøven vi sendte inn og du har dessverre kreftdiagnose: fra 1- 3 så har du nr 3. Det var som å få seg en midt på tryne, kona blei blek og da var det legen som sa litt beroligende: -Det jeg vil gjøre er å ta en ny operasjon så vi er helt sikre på at vi har fått ut alt. Dette var vi enige om og ny operasjon fant sted 14 dager etterpå.
Så fikk jeg oppfølging på Tønsberg sykehus da Sandefjord ble lagt ned. 3 mnd. mellom hver kontroll som jeg syntes var nervepinende hver gang, det vil si 3 mnd. ble 4 mnd. og 6 mnd. ble 7-8 mnd. Etter 3 år med kontroll tenkte jeg at dette er ikke farlig lenger og legene sier at du dør ikke av blærekreft, du vil dø med den.
3 år gikk og der var tilbakefallet, jeg lå på benken og legen sa, der er han igjen, mange tanker gikk gjennom hodet mitt, hva nå.
Ny time ble satt opp og dagkirugi denne gangen.
Kona var mer en fortvila og det tar inn på meg også. Så var det kontroller igjen. 4 mnd. ble 5 osv. Vi begynte og bli forbanna på at det ikke prioriteres oppfølgning av denne form for kreft. Jeg har måttet bruke ultralydklinikken privat for å føle meg litt trygg. Pasientombudet ble koblet inn også og var sirkuset i gang, med fylkeslege, NRK, og TV Vestfold. Etter alt dette får jeg på siste kontroll beskjed at jeg hadde kreft T2 noe jeg sa at jeg ikke skjønte. Jeg har påvist T3 sa jeg, men legen var ikke enig, han gikk igjennom journalene og fant ut at det jeg sa stemte. Det er etter siste operasjon vi har fått den gradert til T2 sa han.
Det er kanskje sånn tenkte jeg men tankene fyker igjennom hodet mitt. Skal jeg fjerne blæra eller ikke. En kreftlege sa til min kone at hvis han hadde hatt T3 ville han fjernet blæra. Jeg må til bunns i dette og vil oppsøke expertisen på dette feltet.
Det blir jo ikke noen form for samtale med legen etter undersøkelsen, samtalen foregår mens han foretar undersøkelsen.
Min kone og jeg får jo da aldri noen mulighet til å samtale med legen om utviklingen i min sykdom.
Har jo lyst til å leve et rikt liv videre, så hvis det er en mulighet må jeg gripe den nå har jeg forstått etter en samtale med noen som er opptatt av dette med blærekreft.
Hilsen mann i begynnelsen av 60-årene med en ensom sykdom :0)