Hver modne celle i kroppen har sin form, sin oppgave og sine egenskaper. Hver kreftcelle som oppstår beholder noe av sitt opprinnelige preg. Jo mer de ligner opphavet, jo ”snillere” er kreften. Når de begynner å skille seg fra opphavet, blir ”aggressive”, så blir de mer umodne i form og funksjon, de ligner mer på cellene i et tidlig foster, de mister spesialiserte funksjoner, taper så å si både utdanning og realkompetanse. Hver eneste kreftsvulst er egentlig et individ med individuelle trekk, men svulster som oppstår i samme vevstype ligner hverandre; alle blærekreftsvulster har noen fellestrekk som skiller dem fra brystkreftsvulster. Men brystkreftsvulstene (og andre krefttyper) kan også inndeles i familier (undergrupper eller subtyper) som er litt forskjellige fra hverandre (men likevel nokså like innen gruppen). Disse gruppene vokser på ulikt vis, reagerer forskjellig på behanding, osv. Systematiseringen av kreftsykdommer ligner sånn sett litt på systematiseringen av planter eller dyr. Eller organiseringen av et stort konsern, for den del.
Kreftceller som løsner fra den opprinnelige svulsten i et bryst ligner mer på Mor Celle i puppen enn på firmenning Blærekreftcelle som har vandret til leveren. Vi kan derfor følge spredningen rundt i kroppen og se at ”kreftcellene i denne beinmargsprøven kommer fra en tarmkreftsvulst”.