Fatigue (og det skrives med G, ikke med Q som jeg ofte ser) er den totale følelsen av trøtthet (i betydningen sliten men ikke søvnig), utmattelse eller slapphet man kan oppleve når man er syk. De fleste som opplever trøtthet i forbindelse med kreftsykdom vil ha erfart at følelsen ikke bedres vesentlig av å hvile, og mange vil beskrive følelsen som mangel på energi eller utmattelse.
En av de tøffeste krigerne jeg har vært borti når det gjelder kreftbehandling, holder nå på å komme seg igjen etter sin 37. kur med cellegift. Han sa forleden av dersom han ikke tvang seg opp og på jobb, så fikk han fatigue. Ferier og fridager, hvor han skulle slappe av og restituere, ble veldig ofte ødelagt av total mangel på energi og ork. Men dersom han klarte å karre seg opp, komme i gang om morgenen, hadde han det rimelig greit om dagen.
Jeg vet ikke om dette gjelder for alle. Jeg har sjøl vært gjennom cellegift, men har ikke hatt fatigue. Om det skyldes at jeg dytta meg sjøl ut av senga eller ikke, er umulig å vite. Men jeg er aldeles sikker på at enhver dytting og tvang og pushing ikke nødvendigvis er bare av det gode. Vi er individer, ikke kopier.
Men likevel: En doktorgrad som ble avlagt for noen få år siden av Heidi Knobel konkluderer med at «Aktivitet – ikke hvile – hjelper mot fatigue».
Jeg siterer fra omtalen av avhandlingen: «En pilotundersøkelse hun gjorde sammen med Line Oldervoll i forbindelse med hennes doktorgrad viser at det var en klar nedgang i både fysisk og mental fatigue hos de som trente intensivt med hjelp av pulsklokke tre ganger i uken. Målt forbedring ble gjort etter 20 uker med trening.
– Trening i denne sammenhengen er relativt intens kondisjonstrening hvor man kjører økter hvor kroppen presses til å komme opp i høy puls. Det er naturligvis individuelt hva man greier å gjennomføre. De som ikke greide å løpe gjennomførte treningen ved hjelp av rask gange. Også problemer med hukommelse og konsentrasjon kan trenes opp. Kognitiv terapi kan være en behandling, men enkle øvelser som for eksempel sudoku kanskje kan hjelpe litt hos de med lettere symptomer, forteller Heidi Knobel.
Per i dag vet man for lite om sykdommen til at man vet hva som kan forebygge at den utvikler seg. Den viktigste kunnskapen er imidlertid at man ikke kan hvile seg frisk av fatigue. Å unnlate å være aktiv kan gjøre symptomene verre. Undersøkelser blant normalbefolkningen viser at flere kvinner enn menn utvikler fatigue, mens det blant de kurerte lymfekreftpasientene ikke var noen kjønnsforskjell. Men hos kvinner med kronisk fatigue fant vi også nedsatt hormonell funksjon. Foreløpig finnes det ikke undersøkelser som viser om det hjelper med østrogentilskudd til disse pasientene. Man vet også at pasienter som har nedsatt lungefunksjon kan være mer utsatt for fatigue. Røykfrihet er uansett et svært viktig forebyggende tiltak.
– Vi vet også at god søvnhygiene er viktig. Det vil si at man bør legge forholdene til rette for å sove godt om natten. En liten lur på dagen vil de fleste trenge, men bare ikke for ofte og for lenge av gangen, sier Knobel.»
Som de sa i sitatet: Vi vet ikke så mye ennå om hvilke mekanismer i kroppen som gir fatigue. Men for all del: vær forsiktig med å trene så mye at du begynner å stimulere celleveksten (for eksempel ved å bygge muskelvev eller blodårer, altså styrketrening eller kondisjonstrening med en viss intensitet) mens du holder på med behandling som dreper celler som er i vekstfase. Kom deg gjerne opp av senga og driv lett aktivitet slik at kroppen blir godt sirkulert, men ikke hardtren før behandlinga er over.
Som mange har sagt før: for mye og for lite forderver alt. Og etterpå er det bare å kjøre på så mye du orker!
Avhandlingen er veldig godt omtalt på Gynkreftforeningens hjemmeside. – En annen gruppe kreftsykdommer som heller ikke står i samfunnets kraftigste søkelys.