En pasient hadde først fått seg forelagt en behandlingsplan for BCG-skyllinger som strakk seg over tre år. Men så, etter ett år, fikk han beskjed om at han gjerne kunne slutte. Risikerer han da å få tilbakefall dersom ikke kuren fullføres etter planen?
Norges mest erfarne blærekreftspesialist, Rolf Wahlqvist på Aker, svarer slik: “Det er riktig at 3 års behandling har vært anbefalt. Likevel er det den senere tid vært stilt spørsmål om hva man vinner med behandlingen i år 2 og 3. EAU anbefaler minimum ett år. En helt nylig (mars 2013) publisert studie fra EORTC (i Eur Urol) konkluderer med at for høyrisikopasienter bør 3 år tilstrebes, men det må oppveies mot bivirkninger. For pasienter med middels høy risiko er ett år tilstrekkelig. Det er også slik jeg har praktisert det i det siste. Forskjellen mellom ett og tre år er egentlig veldig liten med tanke på residiv. For progresjonsforebygging var det ingen forskjell.”
For ordens skyld: residiv betyr at en ny svulst dukker opp i blæra, altså “gjenkomst”. Nesten litt bibelsk. Et residiv betyr ikke “progresjon” før den nye svulsten har en høyere malignitetsgrad (har mer aggressive og lavere differensierte celler) enn den forrige svulsten. Progresjon i sykdommen har vi når det har vært en utvikling til det verre mht. kreftcellenes malignitetspotensiale. Studien viser altså at de som fikk progresjon, fikk det uavhengig av om de hadde blitt BCG-behandlet i ett eller tre år.
Alle som var på Blærekreft Norges landsmøte sist helg lærte om “differensiering” og “malignitetsgrader” og andre sånne vanskelige ting, i fall du lurer på hvorfor disse uttrykkene plutselig dukker opp. Bli med i gjengen du også, så skal vi lære deg det! Ække så vanskeli’, serru!