Urinveisinfeksjoner som dukker opp uten at man har vært utsatt for invasive prosedyrer av helsepersonell, regnes som endogene infeksjoner: Studier har vist likhet mellom mikrobiomet (det samfunnet av mikroorganismer man finner i en gitt kropps-lokalisasjon) i tarmen, i vagina hos kvinner, og i urinblæra hos samme individ. Videre finner man ulikheter i mikrobiomet når man sammenligner ett individ med andre individer. Det indikerer at for eksempel bakterier ett sted på en person spres til andre steder på samme personen.
Motsatsen til dette er eksogene infeksjoner: mikrober som tilføres pasienten utenfra med forurenset utstyr, luftsmitte, dårlig drikkevann, mat, jord, osv., osv.
Personer med tett fysisk omgang ligger naturlig nok et sted mellom disse to “ytterpunktene”.
Men ikke alle mikrober lager bøll:
Patogene og ikke-patogene mikrober
Vi lever et hyggelig samliv med noen trillioner mikrober på og i kroppen. I tillegg hender det at vi får besøk av noen ikke så velkomne gjester, eller at de mikrobene som til vanlig oppfører seg fint, begynner å bli ubehagelige.
De fleste mikrobene vi omgir oss med, lager ikke sykdom. Ofte beskytter de oss mot sykdom ved at de tar opp leveområder og næringsstoffer for andre mikrober.
Noen mikrober lager sykdom av og til, enten fordi de får tilgang til et sted på kroppen med gode livsvilkår gjennom et stikk eller snitt, eller fordi en kropp ikke er helt i slag når det gjelder immunforsvaret sitt.
En tredje gruppe bakterier lager sykdom stort sett alltid, iallfall hos de individene som er mottakelige. Den siste gruppen mikrober kaller vi patogene – de som lager sykdom.
Bakterier gjør som oss mennesker, de holder orden på slekta og arverekkefølgen og samler seg i ulike stammer. Ulike stammer fra samme «nasjon» (type) av bakterier kan ha veldig ulike egenskaper. Den kjente tarmbakterien E.coli forekommer for eksempel i en urinveispatogen (den-som-gir-sykdom-i-urinveiene) form, UPEC (uropathogenic E.coli), og en ikke-patogen type: E.coli ABU (asymptomatic bacteriuria).
Jo flere vi har av de ikke-patogene typene, jo bedre beskyttelse har vi mot de patogene.
Hva gjør bakteriene, egentlig?
Grunnen til at de lager inflammasjon er at de på en eller annen måte skader celler og vev for å få tak i enten næringsstoffer eller beskyttelse. De binder seg til celler og enten ødelegger dem med toxiner (egenproduserte giftstoffer) eller invaderer dem og ødelegger dem innenfra.
Biofilm
Et interessant «fenomen» er det som kalles biofilm. Når bakterier vokser på overflater, danner de vanligvis et belegg. Dette kalles biofilm. Biofilm er en samling bakterier festet til en overflate og omgitt av en matriks, en «graut», av polysakkarider, proteiner og DNA fra bakterier. Det er biofilm overalt; i vannrør, i plastslanger, på tennene, på instrumenter, på steiner og på organer som tarm og lunger. En biofilm består oftest av mange ulike bakteriearter i samvirke. Biofilm på tenner kan for eksempel inneholde mer enn 100 ulike arter (kilde: SNL, https://sml.snl.no/bakterier).
Biofilmen beskytter bakteriene mot ulike typer skadelig påvirkning enten det gjelder stoffer i omgivelsene, endret pH, uttørking eller andre ting.
I forbindelse med blærekreft er biofilm en faktor å ta hensyn til når det gjelder inneliggende katetre, stenter, dren o.l. Bilfilmen som dannes på disse tynne rørene kan gjøre at de tetter seg til, at de gir opphav til og grobunn for infeksjoner, kanskje også andre utfordringer. Av den grunn skal slike ting ligge inne så kort som mulig og skiftes med jevne mellomrom.
Visste du at en tredjedel av pasientene som responderte på vår interne spørreundersøkelse, hadde blitt diagnostisert med urinveisinfeksjon hos fastlegen da de kom dit med symptomer på blærekreft? Les mer her.
Hvorfor er det så lett å ta feil av urinveisinfeksjoner og blærekreft? Les mer her.