Legene har en betydelig utfordring når det gjelder å diagnostisere en urinveisinfeksjon (UVI). Man har hittil ikke funnet noe tegn som sikkert påviser UVI hos alle som har det, og samtidig kan «friskmelde» alle andre for UVI ved at tegnet da ikke er tilstede. Alle tegn som finnes hos en person med UVI, gjenfinnes også hos andre pasienter, av og til også hos friske personer (da i lav grad):
Pyuri – puss i urinen
I urinen kan vi se puss ved at urinen ikke er klar og gjennomsiktig men blakket, altså uklar, grumsete. Men blakket urin kan også forekomme ved andre tilstander. I tillegg er det ikke alle urinveisinfeksjoner produserer urin som er så tydelig uklar at det i seg selv kan påvise en infeksjon. Pusset består i hovedsak av hvite blodlegemer.
Dysuri – smertefull vannlating
Svie ved vannlating er et kjent symptom på UVI. Men svie i urinrøret kan også skyldes mekanisk skade, for eksempel eller å ha blitt undersøkt med cystoskop. I tillegg kan smertefull vannlating hos menn skyldes betennelse i prostata. Videre kan man ha interstitiell cystitt, en betennelsestilstand i blæreslimhinna som ikke skyldes en infeksjon, men hvor blæra er sår og vond inni. Andre årsaker kan du lese mer om her.
Pollakisuri – småskvetting/hyppig vannlating
Stadige toalettbesøk med levering av små mengder urin – har man en blomstrende UVI kan den holde pasienten engasjert! Men slik småkvetting kan ha flere andre årsaker: prostataproblemer, instrumentering gjennom urinrøret, problemer i nervesystemet, graviditet eller psykologiske årsaker.
Urge-inkontinens – jeg må tisse NÅ!
Plutselig innsettende urineringstrang kan skyldes en UVI. Men erfarne urologer forteller at de ofte har sett at pasienter som har en blæresvulst nær blærehalsen har hatt urge-inkontinens. Når det derimot gjelder stress-inkontinens, altså at du lekker urin samtidig som du hoster, nyser eller spenner bekkenmuskulaturen av andre årsaker, regnes ikke det som noe vanlig tegn på UVI. Man kan likevel ikke utelukke at stressinkontinens forekommer ved UVI hos noen.
Strimmeltest
På legekontoret undersøker de urinprøver med «stix», en plaststrimmel med små firkantede «puter» som endrer farge dersom en viss substans er tilstede i urinen.
Hvite blodlegemer – finnes i mengder der det er bakteriell infeksjon, men forekommer også dersom urinen inneholder en del blod.
Nitritt – mange bakterier produserer nitritt som del av sin stoffomsetning, men ikke alle bakterietyper gjør det. Hvis man finner nitritt er det dermed nokså sikkert at man har en UVI, men man kan også ha UVI selv om det ikke er utslag på nitritt.
Protein – en kraftig infeksjon kan gi proteiner i urinen. Det samme kan hard fysisk aktivitet, feber, nyresykdom, mye blod i urinen og en del andre sykdommer.
Hva så med blærekreft?
Ved blærekreft kan man ha mange av de samme symptomene som ved UVI. Vår spørreundersøkelse ga dette bildet på hvilke symptomer folk hadde hatt da de fikk påvist blærekreft.
Noen få blærekreftpasienter rapporterte smerter i blæreregionen, noen rapporterte mikrohematuri, noen har hatt hyppig vannlating eller urge-inkontinens. Men det store flertall (8 av 10 pasienter) har tydelig sett synlig blod i urinen – noen i store mengder. Vi lurer derfor på om mengden blod i urinen kan gi en indikasjon på om det foreligger UVI eller noe annet: at UVI, dersom den blør i det hele tatt, bare sivblør. Noen pasienter forteller også at de ble diagnostisert med UVI uten at svie ved vannlating, småskvetting eller andre typiske infeksjonstegn var tilstede i det hele tatt, kun synlig blod i urinen. Disse fikk altså hos urolog påvist blærekreft, ikke UVI.
Konklusjon
Konklusjonen er at ingen symptomer er spesifikke for urinveisinfeksjon. At et symptom er spesifikt for en bestemt sykdom, betyr at det forkommer ved alle tilfeller av sykdommen men aldri hos noen som ikke har den: at man altså kan sette likhetstegn mellom symptom og sykdom. Slik er det ikke for UVI. Heller ikke for blærekreft.
Det man da hittil har gjort med UVI-er, er å behandle for sikkerhets skyld. Så lenge antibiotika har fungert, ikke vært for kostbart og ikke gitt for mange og alvorlige bivirkninger, har det på et vis fungert. Nå går den tiden mot slutten, blant annet på grunn av muligheten for utvikling og fremming av antibiotikaresistente bakteriestammer og mangelen på utvikling av nye antibiotika.
Da blir korrekt diagnostikk langt viktigere, slik at man iallfall ikke behandler fler enn nødvendig. Løsningen blir å enten finne nye faktorer som kan påvise UVI, eller å finne en kombinasjon av symptomer som sammen er tilstrekkelig gode. Kan vi driste oss til å foreslå dysuri, pollakisuri og hvite blodlegemer (altså svie ved vannlating, småskvetting og hvite blodlegemer på stix)?
Fra urolog-hold anbefales det at man diagnostiserer UVI ved å kombinere typiske symptomer med en positiv urinkultur (altså dyrkingsprøve).
Da må man altså finne ut hva man mener med “det”typiske symptomer”; er for eksempel synlig blod i urinen et typisk symptom på UVI? Noen mener ja, andre nei.
En positiv urinkultur er en dyrkingsskål som viser oppvekst av én dominerende mikroorganisme med et betydelig (signifikant) antall bakteriekolonier.
Når er det mest sannsynlig en UVI?
Se på følgende symptomliste, angi graden av hvert symptom som enten lav (1), middels (2) eller høy (3), og sjekk at minst ett av symptomene forekommer på nivå 2 eller 3 (middels eller høy grad):
- småskvetting/hyppig vannlating
- plutselig tissetrang
- svie ved vannlating
- ufullstendig tømming
- smerte eller ubehag i blæreregionen
Da er det ikke usannsynlig at plagene skyldes en UVI. Hvis ingen av dem forekommer i middels eller høy grad, er du enten frisk eller har en annen tilstand enn UVI.
Når bør pasienten henvises til blærekreftforløpet?
Når det gjelder blærekreft, anbefaler vi å få gjort en cystoskopi hos alle
-barn og alle menn som opplever synlig blod i urinen,
-kvinner over fertil alder som ser synlig blod i urinen, og
-kvinner i fertil alder som ser synlig blod i urinen DERSOM de i tillegg har noen av følgende risikofaktorer:
- har røkt
- gjennom yrke, bosted el.l. vært eksponert for skadelige stoffer
- har en familiær kreftbelastning
- har vært plaget med tilbakevendende urinveisinfeksjon
Vi anbefaler også at personer som får påvist ikke synlig blod i urinen (mikrohematuri) over en lengre periode, definert som minst tre ganger med en måneds mellomrom, henvises urolog.
Helsedirektoratets retningslinjer for henvisning til blærekreftforløpet ligger her. Vi vil gjøre oppmerksom på at det ikke er fullt samsvar mellom disse retningslinjene og anbefalinger vi har funnet andre steder. Det kan derfor komme endringer ett eller flere steder.