Asymptomatisk bakteriuri, ABU, skal ikke behandles med antibiotika. Heller ikke hos kvinner med tilbakevendende urinveisinfeksjon.
Når er en infeksjon, en infeksjon?
Det er flytende grenser for når en infeksjon er en infeksjon, og ikke. En infeksjon karakteriseres av at det er vesentlige mengder med mikrober tilstede. Mengder av mikrober er likevel ikke nok til å kunne kalle det en infeksjon. Bare tenk på tarmen hvor vi nå vet at der bor milliarder av disse små vennene våre, uten at vi kaller det en infeksjon.
Det som i tillegg må skje, er at mikrobene lager bøll. De må lage skade på vev eller forårsake en form for uønsket reaksjon i kroppen, for at vi skal kalle det en infeksjon. Infeksjoner = bakterier + plager hos pasienten.
Spesielle forhold ved urinblæra
Når det gjelder dette med blære og urin og bakterier, har vi i århundrer trodd at urinen er steril når man ikke har en infeksjon. Nå vet vi bedre: blæra er hjem for mange titalls (forskerne rapporterer fort vekk om 8 titalls, altså 80) ulike bakterietyper, og antall individer kan vi bare fantasere om. Men vi ser dem ikke, derfor har vi fram til nå ikke visst om dem.
Men noen ganger kan de bli så mange at de synes. Da kan (men MÅ ikke) urinen bli blakket, altså ugjennomsiktig. Den kan også lukte vondt.
Det er fremdeles ikke i seg selv tegn på infeksjon.
Infeksjon har vi først når disse bakteriene lager problemer for verten ved at han eller hun får feber, smerter, sykdomsfølelse eller andre problemer. Først da skal vi behandle en urinveisinfeksjon.
Her er det på tide med litt språkrøkt: Uttrykket “bakteriuri” betyr rett fram “urin med bakterier i”, uansett om de gir problemer eller ikke. “Asymptomatisk” betyr at forholdet ikke gir pasienten noen plager eller symptomer.
Asymptomatisk bakteriuri, ABU, skal altså ikke behandles med antibiotika.
Heller ikke når den forekommer hos personer som ellers plages av tilbakevendende UVI (rUVI). Da må legene gjøre nøye vurderinger av når pasienten har ABU, og når pasienten har en UVI. Når symptomene blir betydelige skal pasienten behandles. Legg også merke til, omtalt litt lenger ned, at andre regler gjelder for noen pasientgrupper.
Den europeiske urologforeningen EAU påpeker at asymptomatisk bakteriuri (ABU) er en bakteriell kolonisering, men ikke en infeksjon som krever behandling. ABU er vanlig hos kvinner som rammes av tilbakevendende UVI (rUVI), spesielt etter antibiotikabehandling. ABU har en beskyttende rolle i å forhindre symptomatiske tilbakefall, spesielt når Enterococcus faecalis har blitt isolert (dvs. at det er den bakterietypen som ble funnet ved dyrking). ABU-behandling er assosiert med høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier. ABU-behandling hos kvinner med rUVI er derfor potensielt farlig.
Noen pasientgrupper behandles særskilt
Samtidig presiserer de at denne gjennomgangen gjelder asymptomatisk bakteriuri (ABU) hos kvinner som er rammet spesielt av tilbakevendende urinveisinfeksjoner (rUVI). ABU hos gravide, hos menn, hos barn, etter transplantasjon, før urologisk kirurgi etc. behandles ikke i denne oversikten. Da kan andre regler gjelde.
ABU hos eldre, særlig beboere på institusjoner, har ofte ABU. De skal heller ikke behandles med antibiotika. Det eneste unntaket er pasienter som skal gjennomgå medisinske prosedyrer i urinveiene hvor inngrepet vil forårsake skade på slimhinna, som ved TUR-B (fjerning av blæresvulster via urinrøret).