Du har gått til kontroll hos legen din i fem år, ti år, whatever. ”Jaha, det var siste kontroll for deg, og alt ser fint ut. Gratulerer, du er frisk! Takk for nå, og lykke til videre!” –eller noe sånt. Husj ut av legekontoret, ”Værsågod neste!” Men kan du stole på at du er frisk? Helt, helt frisk? Føles det som å bli kastet ut av et fly uten fallskjerm?
Mange opplever at fundamentet i livet blir revet bort når man får beskjed om at man lider av en potensielt dødelig sykdom. Å gjenfinne dette fundamentet, refundamentere så og si, er en del av det etterarbeidet som hver og en må gjøre i sitt eget liv.
”Jeg føler meg jo frisk, men kan jeg stole på det?”
Man blir aldri helt den samme igjen etter å ha fått en kreftdiagnose; har man først trukket Svarteperkortet én gang, ”vet man jo så inderlig vel at dette kan ramme også en selv” –for å bli litt potetisk.
Men legene slutter ikke å kontrollere deg fordi de er lei av å se de samme pasientene om og om igjen. De avslutter serien med regelmessige kontroller fordi studier av mange hundre, kanskje tusenvis av pasienter viser at etter så og så lang tid er tilbakefallsprosenten for akkurat den krefttypen så lav at risikoen for å finne en ny svulst begynner å nærme seg den som friske mennesker opplever.
Betyr det at du aldri kan få kreft igjen? Nei, det gjør jo ikke det. Du, som alle andre, vet aldri når lynet slår ned.
Men hjelper det å bekymre seg? Nei. Ikke det aller minste. Bekymringer er en god kilde til å sette kroppen i en slags alarmtilstand, og denne tilstanden er ikke helsebringende verken med tanke på kreft eller med tanke på andre sykdommer. Prøv å bryte den onde sirkelen sykdom-bekymringer-sykdom.
Etter en kontroll med negativt funn (som tidligere nevnt i et annet innlegg, ”negativt funn” betyr at legen IKKE fant noen ny svulst, altså positivt for deg som pasient) sier noen leger: ”Du er frisk! Gå hjem og gjør noe hyggelig.” Dette er for å hjelpe pasienten ut av ”alarmtilstanden” og over i en mer avslappet, helsebringende tilstand. Og dette er litt magisk: ingen vet nøyaktig hva som skjer, men det virker! Og ting som faktisk virker er vi spesielt glade i når det gjelder kreft. Det er én av grunnene til at det er så uhyre viktig med forskning på kreft: å skille det som faktisk virker på de mange, fra det som tilsynelatende så ut til å virke på en enkelt, og som ble opphav til en mirakelhistorie uten faktagrunnlag.
Så gjør som legen sa, gå hjem og gjør noe ordentlig hyggelig. På den annen side: hvis du ikke vil bli truffet av lynet, så ikke still deg under et høyt tre ute på et åpent jorde. Man kan ikke spise eller trene eller besverge seg fra en kreftdiagnose, men sjansen ER mindre for å få kreft dersom man har stelt pent med kroppen sin. Og kreftbehandlingen er ofte lettere å takle dersom man har en kropp som er passe tung, passe trent, passe ernært, ikke for mye belastet med skadelige stoffer. –Og man har et hode som sitter på toppen av kroppen….
Kake eller gulrot? Gulrot mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag, kake lørdag-søndag. -For eksempel?