fbpx

Kan blærekreftpasienter ha glede av prostatakreftmedisin?

Har du mye CD24-protein? Menn med blærekreft og høy ekspresjon (altså store mengder) av dette bestemte proteinet viste kortere tid fra de var operert og tumor-fri, til de igjen utviklet en ny tumor. Altså, kreften kom tilbake fortere hos dem enn hos de som hadde lite CD24. Ikke bra. På engelsk kalles dette tidsintervallet  ”disease free survival” (DFS).

De som mangletCD24 utviklet færre blæresvulster enn kontrollene, etter at begge grupper hadde blitt utsatt for blærekreft-frembringende stoffer. Men det var altså i mus. Man kan ikke gjøre sånt på mennesker.

Uimotståelig, når vi er inne på mus.

Og dersom de blokkerte noen småtasser som kalles ”androgen reseptor”, så fikk de mindre CD24 og mindre cellevekst (redusert proliferasjon). Men det var altså i reagensrør. Man kan ikke gjøre sånt i mus. (Eller det kan man kanskje under visse forutsetninger, men da fikk ikke jeg inn det språklige poenget:)

Disse forsøkene og undersøkelsene har vært ledet av Dan Theodorescu, antagelig verdens fremste forsker innen molekylærbiologi på blærekreft. Jeg har skrevet om ham her på bloggen før. Abstract til artikkelen ligger her.

Men hvor langt var vi kommet? Jo, de som har mye CD24 har en raskere tilbakevendende blærekreftform, og CD24 kan dempes ved at man blokkerer androgenreseptor.

Androgenreseptorer, ja.

Slik fremstilles bindingssetet til androgen-reseptoren innen forskningsverdenen. Vakkert?

Og hva eller hvem er så det? Disse små proteinmolekylene bor inne i cellene, og inne i selve kjernen i cellene. Der sitter de og regulerer andre gener og funksjoner, litt sånn orkesterdirigent. Eller parabol. For disse reseptorene er mottakere, eller bindingsseter, for ANDROGENER. Kjenner du noen androgener? Det finnes to, såvidt jeg vet: testosteron og nevøen, dihydrotestosteron.

Men vi skulle altså blokkere androgenreseptorene så de ikke fikk gjort jobben sin. Og her kommer det geniale: det har vi allerede et middel som gjør! Prostatagutta har drevet med dette i mange år. Middelet kalles Casodex og gis til prostatakreftpasienter med ”lokalavansert sykdom”, det vil si lokal spredning, altså i bekkenområdet.

Så hvor kom vi i regnestykket? Jo, vi har gjort det jeg syntes var aller morsomst i matte’n, tatt et halvmeterlangt uttrykk og redusert det til et par-tre cm: CD24 => Casodex.

Men altså: Men only! Dette funker ikke på damer. Og det mangler antagelig endel forskning før det kan bli allment tilgjengelig. Men siden medisinen allerede er testet ut og godkjent for en annen pasientgruppe, burde det være muligheter for at dette for en gang skyld kunne gå litt fort.

Og en god ting til: CD24-nivået kan bestemmes med immunhistokjemi på parafinsnitt (vevsprøve eller biopsi som er innstøpt i parafin, snittet i supertynne flak og deretter merket med et bestemt antistoff). Enkelt, billig og tilgjengelig på ethvert patologisk laboratorium.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *