I 2011 satt en av oss og søkte litt i websidene til våre kjære myndigheter, for å se hva de visste eller skrev om blærekreft og andre krefttyper, som del av kunnskapsgrunnlaget for å opprette en pasientorganisasjon for blærekreftberørte – det som senere er blitt til Blærekreft Norge.
Hva fant vi?
Et søk etter ”prostatakreft” ga 28 treff hos HOD (Helse- og omsorgsdepartementet), og 37 – trettisju – treff hos regjeringen.no. Ble du imponert? Men vent, det kommer mer:
Et søk etter ”testikkelkreft” ga 15 treff hos HOD og 23 treff hos regjeringen.no.
Et søk etter ”blærekreft” ga 4 treff hos HOD og 6 treff hos regjeringen.no, samt spørsmålet: ”Mente du bærekraft?”
Tragikomisk.
Nå har vi gjentatt samme øvelse, og inkludert brystkreft i søket. På regjeringen.no får man i 2025 følgende antall treff:
| Type kreft | Antall treff i regjeringen.nos søkefunksjon 2025 |
|---|---|
| brystkreft | 134 |
| prostatakreft | 67 |
| testikkelkreft | 21 |
| blærekreft | 11 |
Ulikheten fra 2011 er i all hovedsak bevart. Det eneste som egentlig er endret, er at nå får man ikke lenger spørsmålet «Mente du bærekraft?» når man søker på blærekreft. Mulig det har å gjøre med at vi har presentert denne statistikken i noen foredrag rundt omkring til salens store fornøyelse?
Dette sier noe om hvor ofte de ulike krefttypene er nevnt i ulike dokumenter, nettsider og andre ressurser som Regjeringen disponerer. Ofte er krefttypen nevnt i en tabell eller oppramsing, for eksempel som høringsinstans for en NOU =(Norsk Offentlig Utredning, gjerne en murstein på 400 sider med intrikat departementalt språk) som er marginalt interessant…
Blant treffene på blærekreft var ingen av dem spesifikt rettet mot blærekreft. Ser man derimot på brystkreft, var en stor andel rettet mot kvinnesykdommer eller andre faglige kontekster, for eksempel rekonstruksjon, hvor brystkreft er en betydelig, kanskje til og med sentral del av temaet.
Antall pasienter er ikke forklaringen
Grunnen til at antall treff varierer så mye, kan ikke forklares med at antall pasienter gjør krefttypen mer «aktuell» for myndighetene; prostatakreft er en langt større krefttype enn brystkreft, men har halvparten så mange treff. Antall diagnostiserte brystkreftpasienter årlig er bare litt over dobbelt så mange som antall blærekreftpasienter.
Mangler de som bestemmer, oversikt?
Vi skulle gjerne visst mer om hvorfor det er sånn. For en som ser dette utenfra kan det fort virke som om myndighetene «bryr seg mer om» brystkreft enn de andre krefttypene, rett og slett. Det tror vi ikke de mener å gjøre. Men:
Vi tror heller det er et utslag av mangel på ekte interesse for og kjennskap til kreftfeltets indre dynamikk. Denne ulikheten finner vi nemlig igjen i både forskningsfinansiering (nasjonalt og internasjonalt), antall fagartikler i de store internasjonale medisinske databasene, antall behandlingsnivåer («hvis ikke medisin A virker prøver vi B, deretter C, D, E, F osv.), antall lærings- og mestringskurs, antall rehabiliteringstilbud, antall parlamentarikere som kjenner til diagnosen, osv., osv., osv. Og dette gjelder altså ikke bare her i Norge, men over hele verden. Vi tror ikke helsepolitikere i Norge eller resten av verden er klar over dette.
Lista over forhold som påvirkes av denne ulikheten er lang. Og vær ikke i tvil: den påvirker pasientene. Den gjenspeiles i overlevelsesstatistikken og andre helsestatistikker. Vi som har innsyn i helsetjenesten ser også at den påvirker fagmiljøene på mange ulike måter.
Vil du vite mer? Her kan du lese mer om blærekreft i et samfunnsperspektiv.