Dette er kopi av et oppslag i Aftenposten 27. mai 2013. I en overskrift et stykke nede i artikkelen sier journalisten at mannen døde av lungekreft. Det er ikke riktig. Han døde av blærekreft som hadde spredt seg til lungene. En viktig forskjell både behandlingsmessig og ellers. Forøvrig vil jeg presisere at blærekreftpasientene gjennomgående gir svært gode tilbakemeldinger når det gjelder behandling og oppfølging ved Sykehuset Vestfold. Dette er altså ikke en sak som skal tilskrives urologisk seksjon. Men om de hadde kunnet gjort noe annerledes i denne saken, vites ikke.
Kåre Munkvold (77) døde av kreft etter sykehusrot
Hver dag i over fire måneder ble radiologiske prøvesvar borte ved Sykehuset i Vestfold. Rundt 4200 prøvesvar hopet seg opp før sykehuset oppdaget datafeilen.
Han følte seg dårlig. Klaget og purret gang på gang. Likevel fikk ikke Kåre Munkvold (77) vite at det var funnet tegn på kreft i lungene hans.
– Vi har kontrollrutiner i arbeidslivet og overalt, men når man driver med folks helse, ser det ut til at det ikke er så veldig viktig, sier Torunn Munkvold (55) oppgitt. Hun sitter ved spisebordet hjemme i Tønsberg og forteller om hvordan faren hennes, Kåre Munkvold, i fjor ble rammet av en grov sykehusfeil samtidig som han hadde en voksende kreftsvulst i lungene.
Purrer, men får ikke svar
Det startet 13. oktober 2011 da Kåre Munkvold gikk til sin halvårlige kreftkontroll ved Sykehuset i Vestfold. I 2010 ble han nemlig operert for blærekreft og var etter dette til rutinemessige CT-undersøkelser for nye kreftceller. I tillegg hadde han kols og problemer med både nyrene og hjertet.
Munkvold fikk ingen tilbakemelding på undersøkelsen. Det betyr som regel at alt er i orden. Men han følte seg dårlig og det sved i brystet når han gikk på tur. Munkvold oppsøkte fastlegen og spurte etter prøvesvaret, men legen hadde ikke fått noe.
Symptomene i brystet fortsatte og Munkvold dro de neste par månedene til legen to ganger og spurte etter resultatet. Fastlegen purret videre på Sykehuset i Vestfold minst to ganger. Han både ringte og sendte brev. Likevel mottok hverken legen eller Munkvold resultatet fra prøven.
Fant en datafeil
13. februar 2012 oppdaget imidlertid en lege ved Sykehuset i Vestfold noe rart. Et prøvesvar hadde ikke kommet frem som ventet. Sykehuset skjønte nå at noe var galt og oppdaget at en feil i datasystemet som hindret prøvesvar ved radiologisk avdeling fra å bli sendt av gårde. Videre undersøkelser avdekket at flere prøvesvar hver dag i hele fire og en halv måned var blitt liggende usendt på sykehuset.
I løpet av perioden hadde totalt 4216 prøvesvar hopet seg opp, noe som tilsvarer 30 prøver i snitt pr. dag og åtte prosent av alle radiologiske prøvesvar ved sykehuset.
Alt dette uten at noen oppdaget feilen.
Blant prøvesvarene som ikke ble sendt, var Kåre Munkvolds rutineundersøkelse. Den viste tegn på mulig kreft. – Jeg har spurt meg selv hvordan det kan være mulig. Jeg tviler på at det bare er min fars fastlege som har ringt og etterlyst disse prøvesvarene, sier Munkvolds datter i dag. Sykehuset i Vestfold mente at de etter purringene fra fastlegen skrev ut prøvesvarene og sendte dem i posten, men dette kan ikke dokumenteres, og fastlegen har aldri sett noe til brevene. Tønsbergs Blad har omtalt denne saken.
Dør av lungekreft
Selv om feilen ble oppdaget ved sykehuset, tok det likevel drøye 12 uker før Munkvold endelig fikk beskjed om at det var en kreftsvulst han hadde i lungene. Fastlegen fikk ikke prøvesvaret etter at datafeilen ble oppdaget, men henviste Munkvold til ny undersøkelse 27. mars på grunn av Munkvolds forverrede symptomer.
Prøvene viste da en mulig kreftsvulst som er langt større enn den som ble funnet i oktober. Etter vevsprøver fikk Munkvold den 10. mai konstatert at det var kreftceller det var snakk om. De neste månedene var Munkvold inn og ut av sykehuset. Den 7. august 2012 døde han i en ambulanse på vei til akuttmottaket.
– Utfallet ville vært det samme
Fylkesmannen har konkludert med at sykehuset brøt loven gjennom å gi Munkvold forsinket behandling.
Sykehuset har på sin side konkludert med at funnet i Munkvolds lunger i oktober var så usikkert at han ikke ville ha blitt satt opp til ny undersøkelse før etter tre måneder.
Det at utfallet ville vært det samme er nok riktig i og for seg; har man fått spredning fra kreft er det svært, svært få som ikke dør enten «av» eller «med» sin sykdom. Uansett hvilken type kreft det er. Men jo tidligere man kan starte behandling, også livsforlengende, jo bedre tåler man den behandlingen og jo større sjanse er det for å forlenge levetiden og ha en høyere livskvalitet en lengre periode, også under behandlingen. Så derfor: har ikke prøvesvarene kommet innen angitt tid (helst ikke mer enn en uke), så sett himmel og jord i bevegelse!