”Når du har fått kreft et sted i kroppen, kan vel like godt kroppen være syk et annet sted også?” Njaa, ja og nei. Feber er noe som rammer hele kroppen. Virus også, til dels. Men kreft er litt annerledes.
Jeg forutsetter at du har lest innlegget om ”Hva ER kreft”, og vet at kreft er en reguleringsfeil i en celle, som gjør at cellen deler seg ukontrollert og eventuelt beveger seg til et annet sted i kroppen.
Noen typer celler deler seg ofte, noen deler seg sjelden. Kreftutvikling er koblet til celledelingsprosessen. Celletyper som deler seg sjelden, er sjelden opphav til kreft (nerveceller, beinceller). Celletyper som deler seg oftere, er oftere opphav til kreft. Celler som får beskjed fra omgivelsene om å dele seg stadig vekk, f.eks. celler som ligger i et sårområde som blir revet opp gang på gang, blir til slutt nesten sikkert opphav til kreft. Jo flere delinger, jo flere sjanser for kreft. Derfor vil stoffer som gjør skade på kroppen –kjemikalier, stråling, partiker fra røyk og eksos osv. være opphav til kreft fordi de setter i gang flere celledelinger når skadet vev skal repareres.
”Jammen, kan ikke kreft oppstå på flere steder i kroppen samtidig?” Jo, men:
Det foregår et fenomenalt antall celledelinger i enhver kropp til enhver tid. I disse prosessene oppstår det feil i et noe mindre, men fremdeles enormt antall ganger. I noen ytterst få tilfeller, derimot, blir slike feil opphav til kreftceller. For dem som studerer disse prosessene er ikke gåten ”hvorfor oppstår kreft?”. Det store spørsmålet er egentlig: ”hvorfor oppstår kreft så sjelden?”.
Noen mennesker får to krefttyper samtidig eller etter hverandre. Dersom de kommer samtidig, begynner legene å lure på om det er noe i genene til dette mennesket som øker risikoen for å få kreft, for eksempel en feil i genet til et feilrettingsprotein. Kommer de etter hverandre (i tid), er den andre nesten alltid spredning fra den første. Noen ganger kan kreft nr. 2 skyldes behandling av kreft nr. 1. Men i svært sjeldne tilfeller er kreft nr. 2 en egen, selvstendig kreftsvulst uten noen som helst befatning med den første. To svarteperkort i en stokk. Det skal heldigvis mye til.
Fagfolk skiller altså skarpt mellom 1) spredning fra den første svulsten og 2) en ny svulst i samme (-sjeldent) eller et annet organ. En ny svulst som oppdages tidlig nok og som kan fjernes i sin helhet med kniv, er en relativt grei sak. Spredning er Noget Ganske Andet…..