Ikke la være å spise grønnsakene dine etter at du har lest dette.
Men er du av en eller annen grunn fristet til å prøve kinesisk urtemedisin, så sjekk nøye om blandinga du får kan inneholde planter fra slekten Aristolochia. På norsk holurt, pipeurt eller pipeholurt.
Et nyhetsoppslag om en liten studie fra Taiwan viste at folk som drev med plantemedisin, enten i framstilling av det eller som “plantedoktorer”, hadde 2,2 til 2,6 ganger så stor risiko for å utvikle kreft i urinveiene (nyrer, urinledere, blære eller urinrør) dersom planteutvalget inneholdt holurt-planter. Selve studien har blitt kritisert for at den er av dårlig kvalitet siden konklusjonen går på at folk ble syke gjennom yrkeseksponering for disse plantene, mens de samme arbeiderne ikke ble kontrollert for om de brukte plantene som medisin på privat basis. Greit nok, men for oss spiller det ingen rolle om dette gjelder yrkeseksponering eller privat bruk.
Holurtartene inneholder en syre som kalles aristolochia-syre. Det er denne som lager trøbbel. Statens Legemiddelverk har i en advarsel mot disse plantene skrevet at:
“Aristolochia har vore brukt i kinesisk urtemedisin m.a. som betennelsesdempande middel mot revmatiske sjukdommar. I mange land er Aristolochia forbode på grunn av innhaldet av aristolochiasyrer. Aristolochiasyrer har mutagen, kreftframkallande og nyretoksisk effekt, sjølv i små doser.”
“Mutagen” betyr at disse stoffene skader DNA-et på en slik måte at DNA-koden endres. Da får vi en mutasjon, og det kan føre til at en viktig cellefunksjon skades.
Og litt lenger ned skriver Legemiddelverket: “I Belgia, Frankrike, Storbritannia, Kina og Japan er det sett ei rekkje døme på nyreskader som har førd til kronisk nyresvikt, nyretransplantasjon og einskilde dødsfall. Aristolochiasyrer har og resultert i utvikling av kreft i urinvegane. Aristolochiasyrer finst i alle delar av planta: rot, stengel, blad og frukt.”
Planta eller medisinen kan hete noe med “fang chi”, men også andre medisinplanter og -blandinger kan inneholde aristolochiasyre: “Det viser seg at på grunn av namnelikskap ved bruk av Pin Yin-namn i marknadsføringa, har desse Aristolochia-artane blitt forveksla med andre urter som er vanlege ingrediensar i kinesisk urtemedisin. Desse urtene er mellom anna Stephania tetrandra, Cocculus trilobus, Cocculus orbiculatus, Clematis armandii, Clematis montana, Akebia quinata og Akebia trifoliata. Preparat som inneheld nokon av desse urtene, i samsvar med ingredienslista, kan derfor innehalde Aristolochia. Alle desse urtene blir rekna som legemiddel og er ikkje lov å selge i Norge.”
Plantene (altså som medisin) er forbudt i Norge, men lett å få tak i på Internett. Vit hva du putter i deg. Men ikke døm all kinesisk urtemedisin etter dette oppslaget.
Nytt: Her er et nytt presseoppslag om samme plantefamilie, denne gang fra India.