Når du går til legen din med symptomer på en alvorlig sykdom er det viktig at legen sender deg videre med en gang slik at forholdet kan bli utredet. I beste fall er det noe helt ufarlig som var årsak til symptomet, men hvis det er noe så alvorlig som kreft er det viktig å komme i gang med behandling så fort som mulig.
I vår undersøkelse rapporterte hver fjerde blærekreftpasient at de hadde brukt mer enn 2 mnd. fra de var hos fastlegen første gang med symptomer, til de var på første urologkonsultasjon.
Det er lenge.
Men har dette reell betydning for pasientene, eller er det bare de som stresser?
Reell betydning for pasientenes overlevelse
Tidlig diagnostikk har reell betydning for pasientene. Eller egentlig: tidlig behandlingsstart. Utover på 2010-tallet kom det stadig flere fagartikler som rapporterte om bedre overlevelse dersom pasienter som måtte fjerne blæra, fikk noen kurer med cellegift FØR de fikk fjernet blæra sammenlignet med de som fikk cellegift etterpå. Forskjellen lå på om lag 7-8% økt overlevelse etter 5 år. Denne fagartikkelen kan si mer om disse funnene, de som vil grave dypere i dette.
Det å gå mer enn 2 mnd ekstra før man får kommet i gang med behandling mot kreft har altså reell betydning for pasientene, uten at vi kan si definitivt hvor mange liv dette gjelder. Det vi vet, er at kvinner med blærekreft er mer utsatt for slike forsinkelser enn menn, og at kvinner med blærekreft nå har om lag 4% lavere 5-års overlevelse (CIN 2021: 4,5%) enn menn med blærekreft. Det utgjør noe sånt som 14-15 kvinneliv hvert år, liv som vi antagelig kunne reddet dersom kvinner med blærekreft ble behandlet på samme måte som menn. Selv om flere mulige faktorer kan bidra til kvinnenes lavere overlevelse, antas det i fagmiljøet at mye av denne forskjellen skyldes den forsinkelsen som oppstår hos fastlegen.
Vil du lese mer om hvordan pasientene opplevde diagnostikkforløpet sitt? Her ligger resten av resultatene fra spørreundersøkelsen.
Er det noen mennesker som bør være mer oppmerksom på symptomer på blærekreft enn andre? Ja, det er det. Blærekreft er en miljøindusert sykdom, det betyr at dersom du har vært utsatt for skadelige stoffer, bør du følge ekstra godt med på endringer i vannlatingen, inkludert blod i urinen og smerter i det aktuelle området. Les mer her om årsaker til blærekreft.
Hva bør fastlegene gjøre?
De bør skjerpe seg når det gjelder å følge anbefalingene fra urologene om hvem som skal henvises til cystoskopi. Urologene sier at alle som har synlig blod i urinen i utgangspunktet skal henvises direkte til blærekreftforløpet, med noen få unntak. Etter nærmere utredning hos fastlegen skal også noen av de med ikke-synlig blod i urinen henvises. Så skal man ta hensyn til om pasienten har risikofaktorer for utvikling av blærekreft. I følge vår spørreundersøkelse gir følgende faktorer god støtte for å henvise pasienten:
- røyker eller har røkt,
- yrkes- eller miljøeksponering for en rekke skadelige stoffer,
- familiær kreftbelastning enten for blærekreft eller annen kreft, samt
- tilbakevendende urinveisinfeksjoner
En eller flere av disse risikofaktorene i tillegg til et eller flere symptomer fra urinveiene bør utløse en henvisning til blærekreftforløpet.
Hvem skal henvises til blærekreftforløpet?
Mange fastleger ser ut til å tro at ingen kvinner under 50 år skal henvises. Det er feil. Noen leger ser ut til å mene at heller ikke menn under 50 år skal henvises. Det er enda mer feil. De som ikke skal henvises til blærekreftforløpet når de har synlig blod i urinen, er de som har en åpenbar årsak til blodet, for eksempel at de nettopp har fått fjernet et kateter. Eller de har symptomer som peker sterkt i retning av steinsykdom. Slike ting.
Mistenkt urinveisinfeksjon teller ikke som «åpenbar årsak». Dersom man likevel er helt sikker på at blodet skyldes en infeksjon og denne – og bare da – lar seg behandle med en eneste antibiotikakur, og pasienten er en kvinne under 50 (noen steder står det 40) men over 16 år, hun er ikke gravid, og har altså ingen av de nevnte risikofaktorene, så kan man gjøre utredningen av blodet hos fastlegen – men det skal fremdeles utredes.
Det er viktig å huske på at selv om en pasient har urinveisinfeksjon, betyr ikke det at pasienten ikke kan ha en kreftsvulst i blæra samtidig.
Alle menn med synlig blod i urinen skal altså henvises. Alle kvinner i ikke-fertil alder med synlig blod i urinen skal henvises.
Kvinner i fertil alder, som ikke er gravide, som ikke har en eneste risikofaktor og hvor symptomene er typiske for urinveisinfeksjon og blir borte raskt, dvs. innen vel en uke, med eller uten antibiotika, kan man la være å henvise. -Inntil de får en ny episode av synlig blod i urinen. Da skal de henvises de også.
Lurer du forresten på hvordan blod i urinen ser ut? Det er ikke alltid rødt, og rød urin KAN skyldes andre ting enn blod! Les mer her.
Noen urologer forteller at de mener å se en sammenheng mellom plutselig vannlatingstrang (urge-inkontinens som det heter på doktorsk) og blæresvulster sittende i området ned mot blærehalsen. Så watch out, venner! Bedre med en cystoskopiundersøkelse for mye enn en for lite (cystoskopi = innføring av en sonde med et kamera i enden, gjennom urinrøret og opp i blæra). Cystoskopi med et moderne fleksibelt cystoskop er smertefritt hos de aller fleste. Les mer om den undersøkelsen her.
De som vil lese Helsedirektoratets beskrivelse av blærekreftforløpet, finner det her.