Sjåførblære er ikke noe å skryte av

Jens Vidar Jensen kjørte lastebil i 16 år. Siden det ofte var vanskelig å stoppe for å slå lens, ble det til at han holdt seg gjennom hele dagen. Det var kanskje ikke så lurt.

For åtte år siden ble han operert for blærekreft. Om sykdommen skyldes sjåførblæra med det langvarig lave væskeinntaket, er ikke sikkert, men yrkessjåfører er overrepresentert i statistikken for de rundt 1850 som hvert år får blærekreft i Norge. 70 prosent av disse er menn. Røyking og miljøeksponering er de viktigste risikofaktorene.

Vi treffer Vidar ved en truckstopp i Stokke. Et kjært sted å stoppe for å få seg en matbit og slå lens. Men det er mangel på slike steder langs veien, mener han.

– Med en stor lastebil er det ikke lett å finne et sted langs veien for å utføre nødvendig ærend. Det blir til at man holder seg så lenge som mulig, og unngår for mye kaffe og andre væsker, sier han. Tidspresset med å få levert varene gjorde også sitt til at han ikke tok mange pauser i løpet av dagen.

Han gikk på do før han gikk på jobb, så gikk det ofte hele dagen uten do-besøk, før han tisset solofarget på kvelden.

– Med ei flaske i bilen kunne jeg fått lettet på trykket, men det tenkte jeg ikke på da. Jeg hadde ikke hørt om blærekreft, eller hva man skal se etter for å merke at det er noe galt.

Han gikk til legen fordi han plutselig kjente at han måtte gå oftere på do. Fastlegen mente at han hadde en overaktiv blære, og at det ville gå over. Da han etter hvert måtte på do hver halvtime, slo han i bordet, og ba legen om å bli henvist til urolog. Der viste det seg fort at det var kreft det var snakk om.

– Jeg var litt heldig som ikke måtte operere bort blæra, men mange som venter for lenge med å gå til legen, må operere bort hele blæra og få utlagte urinveier. De må også operere bort prostata i samme slengen, sier Jensen.

Det mest vanlige tegnet på at det kan være noe galt, er at det er blod i urinen. Da bør man komme seg til legen så raskt som mulig. Behandlingen varierer alt etter hvor kreften sitter. Nå er det åtte år siden Jensen ble operert, og frykten for å få tilbakefall ligger alltid der.

– Blærekreft er en type kreft som kommer lett tilbake etter behandling. Jeg er veldig spent på hva den neste kontrollen viser, sier Jensen.

Jens Vidar fortalte sin historie til Magasinet og Fri Fagbevegelse i 2019, intervjuet er utført og vakkert gjengitt av Håvard Sæbø/has@lomedia.no.