For mye kaffe er ikke sunt. Særlig har vi hørt at ungene ikke skal ha kaffe. Det er medisinsk korrekt, for koffeinet påvirker de prosessene i cellene som styrer DNA-reparasjon. DNA er arvestoffet, husker du? Dersom arvestoffet ikke blir vedlikeholdt og reparert kan det utvikle seg ymse styggedom, og kropper i vekst rammes jo hardere enn oss satte gamlingene. Men kan dette brukes som kreftmedisin?
Noen forskere i Alberta, USA, har funnet ut at bananfluer (Drosophila melanogaster) som hadde en feil i et gen som styrer DNA-reparasjon, og som ble matet med koffeinholdig fôr, utviklet misdannede øyne. Ser du bildet til høyre? Dette skjedde fordi koffeinet utløste apoptose, altså regulert celledød, i celler i øynene.
Hva om denne genfeilen sitter i en kreftcelle, og vi kan utløse celledød i kreftsvulsten med en kaffekopp? Hurra!
Ikke så enkelt, nei.
Systemet er ørlite mer komplisert enn som så: den genfeilen som bananfluene hadde, førte til at forskerne identifiserte en proteinkladd (proteiner klamrer seg til hverandre med kjemiske bindinger omtrent som en klump med forskjelligfarget plastilina) bestående av tre proteiner kalt SMC5/SMC6/MAGE. Denne proteinkladden regulerer DNA-reparasjon og kontroll av celledeling.
Veldig mange av prosessene i kroppen din skjer ved at flere proteiner binder seg til hverandre og på den måten lager en slags proteinmaskin som får ting til å skje. Noen av dem fungerer omtrent som katalysatoren i en bil som får kjemiske reaksjoner i eksosen til å gå raskere, for å gi et eksempel som vanlige folk kan kjenne seg igjen i.
Tilbake til bananfluene og kaffe som kreftmedisin. De hadde en mutasjon i MAGE-genet (melanom-antigen-genet) som kodet for MAGE-proteinet, den ene tredjedelen av proteinmaskinen vår. Når det oppsto skadet DNA i cellene, og cellene ikke kunne reparere denne skaden fordi koffeinet hindret reparasjonssystemet, satte cellene i gang en selvdestruksjonsprosess. Selvmord. Kroppen er litt brutal sånn, det er mange funksjonshemninger på cellenivå som ikke blir tolerert og dermed utryddet. Et tankekors, og et rasjonelt prinsipp på cellenivå som ikke fungerer på individ-nivå. -!
Visse genfeil gjør altså at tilførsel av koffein hindrer nødvendig reparasjon av skader som oppstår, og får cellen til å dø. I kreftceller er det mange genfeil. Dette kunne ha fungert. I teorien.
Alternative omveier gir cellen en nødløsning, også når det er snakk om kreftceller
Du kan likevel ikke kurere kreft med en kaffekopp, om du håpet på det. For det første vil den koffeindosen du trenger for å få nok til å drepe kreftcellene i kroppen din, ta livet av deg også. For det andre er det mange DNA-reparasjonsprosesser i cellene, og slike viktige prosesser er så å si alltid organisert som et nettverk hvor prosessen kan gå flere veier: Tenk deg at du skal henge opp ei hylle i gangen. Du kan bruke en skrutrekker, du kan bruke drill, du kan bruke sånne skruer eller slike skruer og hylla kan være hvit eller grå; uansett får du noe å legge fra deg vottene på i gangen hvis det var målet. På hvert trinn i prosessen har du flere alternativer, men det koster i form av avvik fra det optimale:
På samme måte som skrutrekker tar lengre tid enn drill, og den hvite hylla blir helt fin selv om det er den grå som passer helt perfekt, vil prosesser i cellene gå tregere og resultatet ikke bli så bra dersom alternative signalveier og reaksjonsveier må brukes. Og i noen tilfeller finnes det ikke alternativer. Men om ikke alt er optimalt, fungerer det likevel. Ting stopper ikke opp helt.
Det betyr at forskerne har mer å gjøre før dette kan tilbys som behandling til kreftpasienter, og bare til de pasientene som har den rette genfeilen i sine kreftceller. I mellomtida kan du kose deg med kaffen din med god samvittighet dersom du pleier å drikke kaffe. Du har tydeligvis de aktuelle reparasjonsmekanismene på plass.
Apropos forskere: på side 2 i den opprinnelige fagartikkelen er det et par talende og humoristiske uttrykk for forskertilværelsen uttrykt gjennom navnesettingen på noen genområder (ett locus, flere loci). Det ene heter sleepless in seattle (sst), det andre heter double double trouble (ddt). Aner vi poser under øynene og strittende hår?
En annen artikkel, litt mer lettlest, om samme tema ligger her. Kos deg!