I denne artikkelen finner du informasjon om hvilke muligheter det er for å klage på alternativ behandling, bruk av lasere og optiske kilder samt markedsføring av alternative behandlingsmåter, kosttilskudd, naturpreparater og legemidler.

Klager på alternativ behandling

Statens helsetilsyn fører ikke tilsyn med utøvere av alternativ behandling, og behandler derfor ikke klager som retter seg mot slik behandling.

Alternativ behandling er regulert i lov om alternativ behandling av sykdom mv. Ifølge denne loven er det ingen offentlig instans som fører tilsyn med at den virksomheten som alternative behandlere driver, er forsvarlig. Det er heller ikke noe krav i loven om at slik virksomhet skal være forsvarlig. Det er ikke etablert autorisasjonsordninger for alternative behandlere, og det er ikke fastsatt krav til utdanning før noen kan tilby alternativ behandling av sykdom. Dette innebærer at pasienter som ønsker å benytte alternativ behandling, selv må bære risikoen når det gjelder valg av behandling, utfallet av denne, kostnader osv.

Alternative behandlere som grovt bryter bestemmelser i lov om alternativ behandling av sykdom mv., for eksempel ved at behandlingen utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, kan straffes. Statens helsetilsyn har som oppgave å bistå politiet i etterforskningen av slike saker, og vurdere om en alternativ behandler bør straffeforfølges for en konkret behandling, gjennom begjæring av offentlig påtale.

Straffeforfølgning av alternative behandlere vil blant annet kunne være aktuelt når de behandler alvorlige eller allmennfarlige sykdommer. Slike tilstander skal kun behandles av autorisert helsepersonell. Behandling som utelukkende har til formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse er imidlertid ikke forbudt for alternative behandlere.

Klager på markedsføring av alternative behandlingsmåter og/eller utstyr som brukes i alternativ behandling

Henvendelser om markedsføring av alternativ behandling skal rettes til Forbrukerombudet som rett instans, jf. lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 femte ledd og forskrift nr. 1501 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Forbrukerombudet har utarbeidet egne retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling.

Bruk av laser og sterke optiske kilder av alternative utøvere som ikke er autorisert helsepersonell

Henvendelser om bruk av laser og lysutstyr av alternative behandlere rettes til Statens strålevern som rett instans.
Mattilsynet og Statens legemiddelverk er også relevante instanser for henvendelser som for eksempel gjelder markedsføring av kosttilskudd, naturpreparater og legemidler.

Nedenfor denne teksten, altså på Helsetilsynets side. står det en lenkeliste som kan hjelpe folk videre dersom de vil ha mer informasjon eller hjelp.

Merk at “behandling som utelukkende har til formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse er ikke forbudt for alternative behandlere”. At man styrker kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse er en påstand som absolutt alle kan komme med, uansett hvilken påvirkning man utsetter kroppen for: fysisk (lys eller andre stråler er en del av fysikken), kjemisk, mentalt eller åndelig. På den måten går man utenfor enhver lovregulering med sin virksomhet. Men immunforsvaret vårt er et fysisk forsvar som består at celler, proteiner og andre substanser. Det kan måles. Kan den aktuelle behandlingens effekt måles? Kan den dokumenteres på en objektiv måte (-med noe annet enn anonyme “øyenvitneskildringer” som kanskje begynner å bli ganske gamle og ikke er oppdaterte)?

Ikke? Hmm…..

Det man ellers kan tenke litt på før man går til en alternativ behandler er om vedkommende har orden i sysakene: Betaler denne personen skatt? Står offentlig inntekt i et rimelig forhold til prisen pr. behandling? Har vedkommende de nødvendige tillatelser? Er for eksempel vedkommende utenlands statsborger må man vel ha arbeidstillatelse her i landet for å drive næringsvirksomhet, må man ikke? Har vedkommende fast tilhold i området eller kan jeg oppleve “her i dag, vekk i morgen”? Kanskje behandleren skilter med fine titler, men er disse korrekte (titler, godkjenninger, autorisasjoner og eksamenspapirer kan kjøpes) eller relevante (er den doktorgraden avlagt i et medisinsk fag eller er den faktisk fra tysk litteratur)? Mange alternative behandlere virker veldig idealistiske og godhjertede, men står idealismen i forhold til pengestrømmen og dennes transparens (gjennomsiktighet) eller åpenhet? Personlig er jeg helt klart FOR den type idealisme som ikke har økonomisk vinning som grunnlag…… 

Og for de som har realfaglig bakgrunn: Er det sannsynlig at dette behandlingsprinsippet kan virke? 

Forresten, jeg bare MÅ legge til enda en kommentar: Hvis noen tror at det etablerte forskningsmiljøet (ta gjerne med behandlingsmiljøet også, altså den offentlige helsetjenesten) består av en samling mennesker med ens syn og viten og tro på hva som fungerer eller ikke: tro om igjen! Det foregår kontinuerlig et mylder av diskusjoner og brytninger, påstander og avvisninger om hva som virker og ikke virker, hva som fungerer og ikke fungerer, og hvordan det eventuelt fungerer, i dette miljøet. Det er minst like mange “eureka” der som andre steder, like mange lyse hoder som tror de har funnet det lille punktet som ingen andre har sett ennå, akkurat den detaljen som kan bringe behandlingen inn på et nytt spor, det stoffet som kan hjelpe flere mennesker til å bli friske eller få det bedre. Så når et samlet miljø sier at “dette kan ikke fungere”; Tro på det! De har en veldig god grunn for å si det.