fbpx

Bare hver tredje blærekreftpasient har kort forløp fra symptom til diagnose

I sin spørreundersøkelse avdekket Blærekreft Norge at kun 1 av 3 blærekreftpasienter hadde brukt mindre enn 1 mnd. fra symptom(er) på at noe var galt hadde manifestert seg og til de oppsøkte lege for å få dette avklart, og så at de derfra ble sendt videre til urolog innen 1 mnd.

To måneder fra symptomdebut til diagnosedato er ikke “kort tid” i kreftsammenheng, men siden spørreundersøkelsen er gjort på bakgrunn av pasientrapporterte data hvor tider i hovedsak er rapportert som måned og år, er det ikke mulig å sette mer presise tidsangivelser.

Dersom de standardiserte kreftforløpene skal følges, skal pasienten ideelt sett bestille time hos fastlegen samme dag som symptomet oppstår, få time innen kort tid – la oss si en uke (denne delen av forløpet er ikke omfattet av forløpsbeskrivelsen), deretter skal pasienten henvises videre ved første fastlegebesøk og være ferdig med all utredning innen 25 kalenderdager etter at henvisning er mottatt. Til sammen blir dette i overkant av en mnd.

Ideelt sett burde det bare gå 14 dager, og noen ganger går det faktisk så fort.

Når man først er kommet inn på sykehuset trenger ikke påvisning av en blæretumor ta mer enn 20 min. på poliklinikken. Det er ventetiden for å komme inn der som avgjør hvor tidlig pasienten får beskjed om diagnosen. Så skal det gjøres noen flere undersøkelser før pasienten er ferdig utredet og klar for behandling, og disse omfattes av de 25 kalenderdagene. En måned er derfor rimelig tid å beregne på en blærekreftdiagnose; vi satte grensa på to og fanget likevel opp bare hver tredje pasient.

Siden de standardiserte pasientforløpene ble opprettet har vi påpekt at man burde kunne følge pasientene datateknisk fra fastlege til sykehus – de som kommer til fastlegen med problemstillingen synlig blod i urinen. Det er foreløpig ikke mulig fordi det finnes to ulike kodeverk hos henholdsvis spesialisthelsetjenesten og hos primærhelsetjenesten, og disse kommuniserer ikke med hverandre. I tillegg skiller ikke kodeverket til fastlegene mellom synlig og ikke-synlig blod i urinen, hvilket er helt nødvendig for å finne de rette pasientene i deres register.

Vi har tatt til orde for å dele hematurikoden til fastlegene i to, les mer om dette her. Det koster ingenting; kodeverket revideres med jevne mellomrom uansett. Et slikt tiltak ville gjøre mye både for kartleggingen og overvåkningen av hele pasientforløpet til blærekreftpasientene, og for oppmerksomheten fra legenes side når det gjelder forskjellen på håndtering av synlig og ikke-synlig blod i urinen.

Er nå dette nødvendig for en så liten diagnosegruppe? Vel, liten og liten: Årlig diagnostiseres ca. 1850 pasienter med blærekreft, over 16500 lever nå med sykdommen og ett liv går tapt hver dag fordi pasienten ikke kom under virksom behandling i tide. Er det så lite?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *