fbpx

Blærekreft hos eldre

SIOG, den franske forkortelsen for International Society of Geriatric Oncology, altså verdens mest kompetente forsamling av fagfolk innen kreftbehandling av eldre, har nylig kommet med retningslinjer for behandling av blærekreft hos eldre mennesker.

Som de sier i en pressemelding om dette: “Median alder ved diagnostikk av blærekreft (BC) er høyere enn for andre betydelige kreftformer.” (Hvis du lurer på hva “median” betyr, kan du lese her.) Dette må forresten ikke misforstås dithen at ikke yngre pasienter kan få blærekreft; her i landet er insidensen (gjennomsnittlig antall nydiagnostiserte pr. år) for aldersgruppen 0-5 år ikke nede på null, og allerede i aldersgruppen 15-19 år er årlig insidens på 1. Poenger er at de yngre finnes, men de eldre er så mange flere så derfor blir median alder på pasientgruppen samlet sett, høy.

SIOG-ekspertene sier i sine retningslinjer at eldre pasienter i hovedsak må behandles som yngre, men naturligvis korrigert for fysisk konstitusjon (fitness), sykdommens prognose og pasientens preferanser. En eldre pasient kan ha andre preferanser enn en yngre. Professor Nicolas Mottet (bildet) ved universitetet og universitetssykehuset i Saint Éienne i Frankrike har ledet ekspertgruppen.

Alder skal ikke bestemme behandlingen, og pasientene skal være fullt involvert i beslutninger.

Man bør utrede pasientens mentale tilstand med Mini-Cog-testen og gjøre en generell geriatrisk vurdering med det som kalles “G8”. Ekspertgruppen har sett i forskningslitteraturen at det muligens forekommer en omfattende underbehandling hos eldre pasienter, uten at de sier noe om hvorvidt dette kan variere fra land til land. De mener at slik underbehandling er ubegrunnet rent medisinsk, og at den fører til redusert overlevelse.

SIOG mener at så lenge blærekreften ikke har vokst inn i blæreveggen, bør eldre voksne pasienter ha standardbehandling. Alder kontraindiserer ikke intravesikal terapi (= behandling inne i blæra, altså kirurgisk fjerning av svulster og evt. skyllebehandling av blæra).

For pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft anbefales radikal cystektomi (fjerning av blæra) og trimodalitetsterapi (en kombinasjon av uthøvling av svulstene, stråling og cellegift) som førstelinjealternativer. Pasienter som skal gjennomgå radikal cystektomi bør henvises til et erfarent spesialistsenter.

Så kommer noe viktig fra SIOG:

… prehabilitering er obligatorisk.

Prehabilitering? En rask forespørsel blant pasientene viser at det kanskje ikke er så vanlig i norske sykehus, med mindre det har skjedd en endring nå nylig. Prehabilitering betyr at man før behandlingen starter, gjør pasienten så “frisk” eller så bra som mulig for å tåle behandlingen. En presentasjon ved Siri Rostoft, overlege ved Geriatrisk avdeling, OUS, definerer prehabilitering som “En prosess der pasientens evne til å motstå det fysiologiske stresset ved kirurgi bedres ved å øke funksjonskapasiteten” og målet som ” å bevare funksjonsnivået etter kirurgi “, eller mer detaljert:

  • Bevare funksjonsnivå etter operasjon
  • Redusere komplikasjoner etter kirurgi
  • Bedret livskvalitet

Fordelene ved prehabilitering er ifølge Rostoft mange:

  • Rehabilitering etter kirurgi – pasientens reserver er på sitt laveste
  • En intervensjon som kommer før det kirurgiske traumet og fysiologisk stress er attraktivt
  • Viktig for pasientens autonomi – ikke bare passiv mottaker av kirurgi
  • Økte reserver – færre komplikasjoner og mer å “ta av” når det gjelder funksjonsnivå

Videre sier SIOG: Eldre pasienter bør vurderes for neoadjuvant og adjuvant terapi, altså cellegift før eller etter kirurgi, i henhold til retningslinjene. Eldre pasienter med spredning bør få standard systemisk behandling, avhengig av hvor godt de tåler cisplatin og sykdommens prognose.

Immunterapi (IO) ser ut til å ha samme effekt og toleranse hos eldre som hos yngre, mens toksisitetsprofilen ser ut til å være noe bedre hos eldre enn hos yngre selv om mer data er nødvendig.

Og så en viktig ting til slutt: Ved metastatisk sykdom bør palliativ behandling begynne tidlig. Altså: Får man beskjed om at man har spredning, be om henvisning til palliativt team like godt med en gang. De kan hjelpe til med å sortere tanker, prioritere tid og krefter, sørge for riktig tilleggsbehandling til riktig tid, og i det hele tatt gjøre veien framover både lengre, mer innholdsrik og med høyere kvalitet enn man ellers ville hatt. Jo mer tid de har til rådighet, jo mer får de gjort.

Konklusjonen er: Eldre pasienter skal behandles etter hva kroppen deres tåler, ikke etter hvilken fødselsdato de har. God forberedelse gjør at kroppen tåler mer og pasienten lever bedre og lengre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.