Overlevelse er fint mål å ha. For pasientene er det uovertruffent. Statistikk om overlevelse påvirkes av mange ting, men kan likevel si noe viktig om hvordan det over tid går med en pasientgruppe.
På første halvdel av 1970-tallet var overlevelsen for brystkreft 66%, for blære 55%, og for prostata 50%.
På første halvdel av 1980-tallet var overlevelsen for brystkreft 73%, for blære 66% og for prostata 56%. Blære hadde kommet opp på det nivået bryst hadde ti år tidligere, mens prostata fremdeles lå under.
I 2005 var overlevelsen for brystkreft 88%, blære 74% og prostata 87%. Blærekreft hadde nådd det nivået som brystkreft nådde 25 år tidligere. Prostata hadde ligget under til ut på 90-tallet, men så gått langt forbi blære og nådd igjen bryst.
Er det noen som tror det er tilfeldig at det i samme periode har blitt bygget opp aktive pasientorganisasjoner for brystkreft og prostatakreft, den ene litt før den andre?
Tallene er hentet fra “Cancer in Norway”, Kreftregisterets årlige publikasjon.
Det bør også nevnes at i løpet av denne perioden har registreringen av blærekreft blitt endret slik at flere av de som har en overflatisk tumor, og dermed bedre overlevelse, har kommet med. Det trekker tallene for overlevelse opp, uten at behandlingen eller diagnostiseringen har blitt reelt forbedret.