fbpx

Hjelp doktoren

For en liten stund siden snakket jeg med en urolog som kom med en oppfordring:

-Be pasientene om å hjelpe legen! Vi har flotte elektroniske journaler som lagrer epikriser og medisinoversikter og prøvesvar og undersøkelser og brev og henvisninger, men det har lett for å bli så mye informasjon at vi mister oversikten når det går over litt lengre tid. Kan du be pasientene føre “logg” over blæra si? Det hadde vært til stor hjelp for oss når vi skal vurdere pasientens tilstand.

Med “logg” menes her en kortfattet oversikt over alle “hendelser” i blæra; alle infeksjoner, all behandling, alle operasjoner og undersøkelser, og andre ting som blod i urinen eller uvanlige smerter. Med  dato. Veldig viktig med “dato” og “kortfattet”.

Et eksempel:

12.02.2011: Blod i urinen
14.02.2011: Fastlegen tror det er urinveisinfeksjon, får Trimetoprim 20 mg 3 ganger daglig i en uke.
21.02.2011: Urinstix viser fremdeles blod, henvises spesialist T. Issen
29.02.2011: Cystoscopi viser tumor, henvises sykehuset Nærområdet
17.03.2011: TUR B-operasjon
18.03.2011: Ubehag som forventet
04.04.2011: Tisset på meg på bussen pga. latteranfall.
07.04.2011: Har siden forrige uke måttet opp en gang hver natt for å tisse.

Dette er bare oppdiktet for å vise hvordan en slik logg kan se ut. Når slike små og store hendelser strekker seg over flere år, er det lett å miste oversikten og ikke oppdage et eventuelt mønster i hendelsene.

I den elektroniske journalen ligger all informasjon lagret som dokumenter med dato og en “nøytral” overskrift, for eksempel “epikrise” (altså en sammenfatning av din siste kontakt med sykehuset, enten det er en poliklinisk undersøkelse eller en innleggelse). Så må legen åpne hvert enkelt dokument for å se hva som står der. Det er lett å tenke seg at man da begrenser seg til å se på den nyeste epikrisen neste gang pasienten kommer inn, fordi hver epikrise inneholder et meget kort resymé av pasientens historie (eksempelvis: “Første gang operert for blæresvulst i 1997, deretter flere recidiv.”). Deretter følger en nøyere beskrivelse av hva som ble gjort siste gang. Dette gir grunnleggende informasjon til legen. Behandlingen er i all hovedsak trygg og riktig. Men som vi ser er det lett å miste de lange linjene, og urologer på sykehuset har normalt ikke tilgang til informasjon fra fastlegen og eventuelt andre kilder. En god logg kan derfor være til god hjelp.

Loggen må altså være kort, konsis, starte med dato for hver hendelse, og systematisk.

Lurer du på hva som bør tas med og hva som kan utelates? Spør legen din, andre som jobber på sykehus, skriv en kommentar her på bloggen, eller søk opp informasjon på nettet om blærerelaterte ting og se hva de snakker om.

Har du bare hatt en “hendelse” i blæra og regner med at det ikke blir noen flere? Du er frisk og sånn skal det fortsette? Flott! Men skriv det ned likevel, så har du det liggende i tilfelle….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *