Blærekreftbehandling må vel kalles fagarbeid. Og kvaliteten på fagarbeidet er jo avhengig av kvaliteten på fagarbeideren, er det ikke? I 2011 var det en gruppe forskere i Edinburgh, Skottland, som ønsket å sjekke ut om gamle (i betydningen erfarne) urologer var flinkere til å gjøre TURB-operasjoner, altså fjerning av svulster i blæra ved å gå inn gjennom urinrøret med et instrument og høvle ut svulsten (transurethral reseksjon av blæra), enn sine yngre kollegaer.
Det gjøres massevis av TURB-operasjoner på norske sykehus hvert år. En god del av dem gjøres av leger som er i spesialisering til å bli urolog, fordi de jo skal lære å foreta denne type operasjoner. Denne operasjonen gjør de så mange av at disse LIS-legene har kalt sin lille forening for urologer-in-spe for TUR-klubben…
Men er det en fordel for pasienten? Operasjonen er tilsynelatende enkel; man gjør klar pasienten og utstyret, setter inn resektoskopet via urinrøret (NB: pasienten er bedøvd), titter inn gjennom kamerafunksjonen og starter uthøvlingen av svulsten. Da er det vel greit at en «junior» får øve seg på dette, og at de mer erfarne legene brukes til mer avansert urologi?
Studien omfattet prøver fra 475 pasienter. Man så på om legen hadde tatt dypt nok på stedet der svulsten vokste ved å sjekke om muskelfibre fra muskellaget inne i blæreveggen var med i vevsprøven fra operasjonen. En blærevegg er tynn, og det er viktig å høvle veldig forsiktig slik at man ikke kommer i skade for å lage hull i blæreveggen så urinen lekker ut i bukhulen. Man skal altså «treffe» riktig i dybden slik at man får med muskelfibre, men uten å gå for dypt. Grunnen til at man skal ha med disse muskelfibrene, er at patologene som skal se på vevsprøvene i mikroskop, skal se om det er kreftceller i muskellaget i blæra. Det er en viktig diagnostisk milepæl som avgjør videre behandlingsstrategi.
Forskerne sammenlignet tilstedeværelse av muskelvev i vevsprøven, og forekomst av nye svulster ved første cystoskopi etter operasjonen. De fant en solid sammenheng mellom fravær av muskelvev og forekomst av nye svulster på første cystoskopiundersøkelse etter operasjonen.
Legene ble delt i to grupper; «seniorer» versus «juniorer». Og joda, seniorene hadde langt oftere klart å høvle dypt nok men ikke for dypt, sammenlignet med juniorene. Lang erfaring var også uavhengig korrelert med færre tilfeller av nye svulster på første cystoskopikontroll etter operasjonen.
Det var såpass at seniorene hadde muskelvev i sine vevsprøver i 70% av tilfellene, mens juniorene hadde fått det med i bare 30% av sine prøver. Ingen tvil om at dette er viktig for pasientene. Men husk at man ikke så på hvordan det gikk med pasientene videre, altså om dette hadde noen betydning for overlevelse eller livskvalitet. Svulstene ble tross alt oppdaget ved neste kontroll. I tillegg kommer det forhold at her i landet har man den regelen at vevsprøver som ikke inneholder muskelvev, blir meldt tilbake til urologen som kaller inn pasienten til en ny TURB (en re-TUR) etter 6 uker.
Christian Beisland, avdelingsoverlege på Haukeland, kan stå som representant for erfarne og dyktige norske urologer. Merk at ingen norske urologer var med i studien.
Vi har etter vår mening, for få urologer her i landet. Skal de bli flere, må de ha pasienter å øve seg på så de unge må få slippe til. Likevel: litt ekstra kudos til erfarne, stødige urologer som kan sitt fag og sitt håndverk!