Legen: ”Gratulerer! Det var siste cellegiftkuren/strålebehandlingen! Nå er du frisk.”
En annen historie: «Da jeg var ferdig behandlet med operasjoner og cellegift fikk jeg beskjed om at jeg var ferdig behandlet. Jeg spurte: ”Er jeg frisk, nå da?” Svaret var: ”Vi gir jo selvfølgelig ingen garantier,men vi anser deg som ferdig behandlet.”
En behandlingsprosess består av en serie mer eller mindre inngripende aktiviteter: kirurgi, stråling, kjemoterapi, annen behandling. Kontrollene som du innkalles til senere regnes ikke som behandling, de gjøres for å se om behandlingen har virket.
Men når man er ferdig behandlet, hvor frisk er man da? Ja, si det. Har du orket å lese innlegget om mikrometastaser? =Kreftceller som har løsnet fra den opprinnelige svulsten og fyker rundt i kroppen med blodet, enkeltvis eller i små grupper. For noen krefttyper har halvparten av pasientene mikrometastaser ved avsluttet behandling, selv om ingen av prøvene som tas gir noen indikasjon på dette.
Det er komplett umulig å finne noen få kreftceller blant ”fantasillioner” av vanlige, normale blodlegemer og andre celler. Man kan for tiden finne en håndfull celler i en milliliter (tusendels liter) blod. Ikke i fem liter.
I teorien kan én enkelt kreftcelle være opphav til en ny dattersvulst et annet sted i kroppen; en metastase. I praksis skal det atskillig mer til. Av og til kan pasienten ha en haug med kreftceller i blodet, men utvikler ikke metastaser. Men man vet aldri når den ene, levedyktige cella dukker opp, fester seg til åreveggen et sted, vandrer gjennom den og slår seg ned på et hyggelig sted i nærheten. Og av og til kan disse kreftcellene legge seg til ro i lang, lang tid og ikke lage noen ny svulst før de plutselig finner det for godt å dukke opp igjen.
Skal man da behandle dersom man finner kreftceller i blodet? Eller skal man ikke? Jo færre celler pr. dose cellegift, jo større er sjansen for å ta knekken på dem, skulle man tro. På den annen side: dersom man allerede har vært gjennom en cellegiftkur, VET man jo at disse cellene overlevde den behandlingen.
Kan man gi et annet middel? Ja, og i noen tilfeller viser det seg at det middelet (f.eks. cellegiftkur nr. 2) klarer å ta knekken på disse tøffing-cellene. Men den cocktailen som først ble gitt pasienten, er den kuren som har vist seg å virke best på flest mennesker, så sjansen er absolutt tilstede for at kur nr. 2 ikke virker noe bedre enn den første. Legene kjører på med det beste de har fra første stund, så fremt ikke behandlingen er altfor tøff og nærmest tar livet av pasienten.
Da er det bedre å la pasienten leve et godt og rikt liv uten bekymringer og håpe på at eventuelle kreftceller enten legger seg til ro eller blir tatt hånd om av immunsystemet. Livskvalitet betyr å orke å stå opp om morgenen. Slippe sprutbrekninger flere ganger daglig. Makte å få ned to brødskiver med gauda.
Dette temaet blir stadig diskutert, men som oftest mener man at beste løsning er at man behandler ikke metastaser før de har blitt brysomme for pasienten. Man ønsker å gi pasienten et lengst mulig liv med høyest mulig livskvalitet.
Er man da frisk eller syk? Kanskje begrepet ”kreftoverlever” skal inn i ordboka?