fbpx

Grafikere og blærekreft

I mai 2005 hadde NRK Østlandssendingen et oppslag om at grafikere hadde overhyppighet av blærekreft. Kreftregisteret fant ut at faglærte grafikere, blant annet i trykkeriene, har 50 prosent høyere risiko for å få blærekreft enn menn ellers. Resultatet viste at det ikke er de eldste som er mest utsatt, men menn under 55 år. Årsaken kan være tilsettingsstoffer i fargestoffene som grafikerne bruker. De inneholder blant annet kreftfremkallende aromatiske aminer.

I 2010 kom en STAMI-rapport, ”Yrke og kreft i Norge” (nr. 3, vol. 11). Der står det under ”Trykkere” (s. 49) at ”Mennene i denne yrkesgruppen har (…) økt risiko for blærekreft. Basert på forekomsten i befolkningen forventet man om lag 150 tilfeller av blærekreft, men fant nesten 200 i løpet av perioden.

Dette er altså noe som fortsetter, og det må vi forvente ut fra kunnskap om at det kan ta fra 15 til 40 år fra man utsettes for kreftfremkallende påvirkning til man utvikler blærekreft. Det er altså mange som går rundt og er friske nå, men som vil utvikle blærekreft etterhvert.

I Østlandssendingen antydet Anders Skattkjær (leder for grafikerne) at det kunne bli aktuelt  med erstatningssøksmål på grunn av yrkesskade.

Det foregår stadig arbeid både i grafisk og andre bransjer for å fjerne kreftfremkallende stoffer, og det er jo udiskutabelt flott med hensyn til nye yrkesutøvere.

Men hva med dem som har jobbet lenge på et trykkeri, vært utsatt for stoffene, foreløpig friske men underveis til å utvikle en meget alvorlig sykdom? Verken penger eller nye trykkfarger vil hjelpe dem?

De kan gjøre to ting: For det første, tidlig diagnostikk. Blærekreftens vanligste symptom er blod i urinen. Les mer om det her og her. For det andre, og her ligger deres største håp: mer og bedre forskning. Pr. idag skjer det next to nothing på det området i Norge, og resten av verden er ikke så forferdelig mye bedre. Forskning på blærekreft støttes ikke av de store finansinstitusjonene, ikke av bedrifter, ikke av private investorer eller filantroper (rikfolk som gir milde gaver til gode formål). Det som trengs er bedre prognostiske faktorer, altså noe som kan si om den tumoren du har i blæra di, vil utvikle seg i en ”snill” eller ”aggressiv” retning. Dette har betydning for hva slags behandling du skal få, og hvor tett du skal følges. Og tett oppfølging her er ikke bare-bare; cystoskopier (kikkertinstrument inn i blæra) er smått ubehagelige for de fleste, tar mye tid og er kostbare for helsevesenet.

Det som videre trengs, er bedre behandling. Kirurgene tar unna mye, men så lenge blæra sitter på plass er det -i lang tid framover- sjanse for at nye svulster dukker opp. Og det å fjerne hele blæra er ikke morsomt.

De stoffene som brukes for å behandle blærekreft som ikke kan opereres eller stråles bort, er relativt gamle og har dårligere virkning enn mer moderne stoffer som gis til andre kreftpasienter. Hver krefttype har sine egenskaper, derfor må man utvikle egne medisiner mot hver enkelt type. Manglende forskning medfører at blant dem som får såkalt muskel-invasiv sykdom, vil halvparten dø innen 5 år. For å sammenligne: blant brystkreftpasientene overlever 88%.

 

Hva kan grafikerne gjøre med dette?

De kan begynne å SNAKKE om blærekreft. Pr. idag er det ingen som vil støtte alminnelige mannfolk med sykdom i et ekskresjonsorgan. Les her om hva myndighetene gjør, og her om hvor stort engasjementet er i Kreftforeningen.

Den viktigste årsaken til dette er at ingen snakker om det. Synlighet skaper engasjement og støtte. Snakk om det på klubbmøter, i familieselskaper, i kantina, på butikken. Det koster ingenting. 10 000 nordmenn lever med denne sykdommen.

Det finnes også en Facebook-gruppe for dem som vil ha kontakt med andre, bare søk etter Blærekreft eller se lenke nede til høyre i bloggen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *