Cxbladder heter en ny test som nylig har blitt validert i USA. Den bruker urin og baserer funnene på “en unik molekylær signatur”. Presseoppslaget ligger her.
Testen har >95% sensitivitet og 85% spesifisitet. Sensitiviteten måler hvor mange sanne positive prøver den finner blant en haug negative, altså personer som faktisk har sykdommen. Dersom det i totalt hundre prøver er 20 positive, vil testen finne minst 19 av dem.
Spesifisitet måler hvor mange sanne negative prøver det er i gruppa (altså personer som ikke har sykdommen). Dersom det blant de hundre er 80 som er friske og altså ikke har sykdommen, vil testen korrekt identifisere 68 av disse som negative, men den vil slå positivt ut på 12 av dem som altså ikke har sykdommen. Der det skulle ha vært 20 prøver med positivt resultat og 80 prøver med negativt resultat, blir det i stedet 31 prøver med positivt resultat og 69 prøver med negativt resultat.
Og blant de 69 negative er det altså 1 syk som de har gått glipp av, mens 12 personer vil bli kalt inn til undersøkelser og få vite at de antagelig har kreft, selv om de ikke har det.
Denne testen er vesentlig bedre enn de testene vi til nå har hatt på markedet. Men dere skjønner sikkert hvorfor det er viktig å finne tester med ENDA bedre spesifisitet og sensitivitet. Til det trengs forskning.
Lurer du på hva som skjer med de 12? De blir forhåpentligvis luket ut i den lange prosessen som diagnostiseringen er, sannsynligvis på mikroskopbordet til patologen etter en cystoskopi og biopsi. Men før det har disse menneskene gjennomgått mange tunge stunder og brukt mye ressurser unødvendig i helsevesenet. Det er mangel på patologer og urologer. Mens forskere med doktorgrad og mer til går arbeidsledige.