Hvordan skal vi oppføre oss, hva skal vi si når vi møter en venn som har fått en kreftdiagnose?
«Min kreftsyke mann er sårbar og blir lett irritert på meg, men tar seg sammen og lytter til venner og andre. Som partner er det ikke alltid like lett å se og vite hva som er rett. Den syke kan lett bli irritert på den nærmeste, men akseptere mer fra andre som er lenger vekk.»
Dette sitater er fra boka «Så godt å se deg» av Cesilie Tanderø. Den har undertittelen «Å være venn i krisetider». Akkurat her, i dette sitatet belyses forskjellen mellom livsledsager og venner når det gjelder forholdet til den syke. Jeg tror mange kjenner seg igjen.
Jeg vil absolutt anbefale boka. Særlig syntes jeg det var interessant å lese om ulike kulturers måte å møte sykdom og kriser på. Det ga meg mer innsikt i min egen kulturs måte å håndtere slike ting på, det ga meg «lov» til å gjøre ting på min egen måte, og argumenter å møte spørsmål og innsigelser med.
Det er ikke bare pasienten som blir berørt av alvorlig sykdom. Av og til er det enda verre å være pårørende, og ofte er det like ille å være venn.
Denne boka kan hjelpe med litt klarhet i roller, tips til hvordan eller hvordan ikke, og iallfall mot til å gjøre NOE selv om det kanskje faller uheldig ut: det er komplett umulig å helgardere seg i møte med syke mennesker, som venn kan alt man sier og alt man gjøre oppfattes feil uansett. Men forbausende ofte går det godt og det tas pent imot, og har du lest boka er sjansen større for at du gjør noe pasienten eller familien faktisk har glede av.