“Jeg forstår ikke denne strålingen. Legen sier at strålene dreper alle cellene i strålefeltet, men bare de friske heler seg. Men jeg er jo operert og dermed kreftfri, sier legene. Hvorfor dreper de da alle de friske cellene mine?”
Ingen, verken du som er frisk eller du som har fått en kreftdiagnose, kan på et gitt tidspunkt være 100% sikker på at du er totalt og absolutt fri for kreftceller i kroppen. Når legene sier at ”du er kreftfri” er det med forbehold om at det gjelder ”så langt de kan se”. Det finnes ingen metoder som kan synliggjøre eller plukke opp hver eneste kreftcelle i en kropp. I området rundt en tumor er det større sjanse enn i resten av kroppen for at det finnes gjenværende kreftceller etter en operasjon. Det har erfaring og statistikk vist dem. Derfor bestråles området for sikkerhets skyld.
Det som skjer når man stråler, er at cellene påføres skader, for eksempel brudd i DNA-tråder. Alle celler har reparasjonsmekanismer som da trår til og reparerer skadene. I kreftceller har endel mekanismer ”gått av hengslene” og cellene blir ofte ikke reparert tilstrekkelig til at de overlever. Av den grunn tåler kreftceller i gjennomsnitt lavere stråledose enn friske celler. Den terapeutiske (behandlende) stråledosen innstilles imellom disse nivåene, slik at flest mulig normale celler skades minst mulig, mens kreftcellene får en dødelig dose.
På den annen side: Av og til oppstår kreftceller som har en fenomenal evne til å motstå stråling eller andre skader. Ved enhver behandling kan man risikere å bare fjerne de svakeste og mest sårbare cellene mens de tøffeste overlever og etterpå boltrer seg i plass og næring fra de omkomne. Den enes død… Forhåpentligvis knekker man alle celler som har evne til å lage nye svulster.
Forferdelig irriterende at vi ikke ble levert med livstidsgaranti ved fødselen.