Internasjonal informasjonskampanje uke 39 2022
Urologi er det medisinske fagfeltet for sykdommer og tilstander i urinveiene hos begge kjønn samt mannlige kjønnsorganer. Siste uka i september kjører den europeiske urologforeningen, European Association of Urology – EAU, hvert år en internasjonal informasjonskampanje over et tema de mener bør løftes fram. I 2021 var tema inkontinens, i 2020 erektil dysfunksjon, i 2019 benign prostatahyperplasi og i 2018 seksuell helse.
I år løfter de fram synlig blod i urinen som mulig symptom på blærekreft.
Omfang og alvorlighet
Over en halv million menn og kvinner får diagnosen blærekreft hvert år (ref. Globocan). I Norge ble det i 2020 diagnostisert 1870 nye tilfeller, og 16500 nordmenn lever med sykdommen (ref. Cancer in Norway 2021). For menn i den vestlige verden er dette den 4. hyppigste kreftformen. Under Urology Week 2022 vil EAU fokusere på betydningen av å ta synlig blod i urinen på alvor, siden dette ofte er den første indikatoren på blærekreft. Med denne kampanjen vil de bidra til å spre informasjon for å øke bevisstheten om betydningen av tidlig oppdagelse av blærekreft.
I Norge dør i gjennomsnitt en person hver dag året rundt av blærekreft.
Betydningen av tidlig diagnostikk
Den vanligste blærekrefttypen i Norge, urotelcellecarcinom, starter i blæreslimhinnen og kan sees som en liten sjøanemome eller blomkål som sitter festet i blæreveggen. Etter en tid utvikler cellene evne til å vokse invasivt og sprer seg innover i vevet i blæreveggen, gjennom muskellaget i blæreveggen, ut i omkringliggende vev og til resten av kroppen.
Den overflatiske, ikke-invasive blærekreftformen har en 5-års overlevelse på 90-95%, mens muskel-invasiv blærekreft (altså når kreftecellene har vokst inn i muskellaget i blæreveggen) har en 5-års overlevelse på om lag 50%, og blærekreft med fjernspredning har en 5-års overlevelse på knappe 10%. -Dette illustrerer betydning av tidlig diagnostikk; den redder liv.
Behandling av blærekreft
Blærekreft som ikke har nådd ned i muskellaget i blæreveggen behandles lokalt med brenning eller uthøvling av svulsten gjennom tynne, rørformede verktøy som settes inn via urinrøret.
Muskelinvasiv blærekreft vanligvis behandles med kirurgisk fjerning av blæra, ofte etter en forutgående cellegiftkur. Pasienter som ikke vil eller kan opereres behandles med stråling. Immunterapi gis foreløpig til pasienter med spredning av sin blærekreft hvor cellegift ikke har hatt ønsket effekt, men er under rask utvikling i retning bruk i tidligere stadier av sykdommen, og testes ut i kombinasjon med andre behandlingsmetoder.
Fjerning av blæra er en livsendrende operasjon med betydelige konsekvenser for pasienten. De fleste oppnår likevel god livskvalitet etter restitusjon og tilpasning til ny urinavledning, enten denne er inkontinent (vanlig urostomi) eller innebærer anleggelse av et nytt urinreservoar (hhv. erstatningsblære eller kontinent urostomi).
Symptomer på blærekreft
Synlig blod i urinen forekommer en eller flere ganger hos om lag 85% av blærekreftpasientene og er derfor både en viktig og enkel måte å spore mulig blærekreft på.
Andre symptomer er smerter i bekkenet eller området rundt, endrede vannlatingsrutiner som økt hyppighet, urge-inkontinens («jeg må tisse nåå!»-følelsen), urinretensjon (man får ikke til å tisse), redusert blærekapasitet etc.
Siden blærekreft forekommer hyppigere med stigende alder og langt oftere hos menn enn kvinner (70% av pasientene er menn; 30% kvinner), har man til nå lagt mest vekt på å utrede synlig blod i urinen hos pasienter over 50 år og hos menn. Det er likevel viktig å være klar over at insidensen for blærekreft ikke er null i noen aldersgruppe og at den i Norge er 1 pr. år allerede i aldersgruppen 15-19 år.
Risikofaktorer for blærekreft
Blant risikofaktorer for blærekreft finner man røyking, arsen i drikkevannet (sjeldent i Norge men kan være av betydning for personer som har vokst opp/bodd i aktuelle områder) og yrkeseksponering for en rekke stoffer hvor PAH går igjen i flere (petroleumsforbindelser, visse fargestoffer, smelteverksindustri, gummi, visse løsemidler, noen plantevernmidler, forbrenningsprodukter i miljø eller mat, samt stråling). I denne sammenhengen er elektrikere en interessant gruppe idet de ser ut til å være overrepresentert i pasientgruppen uten at man så langt har funnet noen årsak.
Kvinner og blærekreft
De siste årene har det blitt økt oppmerksomhet på at kvinnelige blærekreftpasienter i motsetning til ved andre kreftformer, har lavere overlevelse enn de mannlige. De kvinnelige blærekreftpasientene diagnostiseres med noe høyere kreftstadium og malignitetsgrad (mer alvorlig og langtkommen sykdom) enn sine mannlige pasientkollegaer. Det er derfor ekstra viktig å være oppmerksom på kvinner med synlig blod i urinen eller symptomer som kan minne om urinveisinfeksjon. Gjentatte infeksjoner kan i seg selv indusere blærekreft slik man ser i områder av verden med bilharzia hvor blærekreft er endemisk (Egypt og andre land rundt Nildeltaet, bl.a.). Man kan også finne blæretumores samtidig med pågående infeksjon, så forekomst av det ene utelukker ikke det andre.
Diagnostiseringsmetoder
Gullstandarden for diagnostisering av blærekreft er fremdeles cystoskopi – en sonde settes inn i blæra med et kamera i enden. Med utviklingen av fleksible cystoskop (utføres med lokal gel-anestesi) har denne undersøkelsen blitt nærmest smertefri hos de fleste pasientene og er gjort på noen få minutter. Samtidig foregår det intens forskning rundt omkring i verden, også i Norge, på utvikling av diagnostiske tester basert på tumormarkører i urinen.
I tillegg til cystoskopi gjøres bildediagnostikk med CT for å avdekke mulig tumorvekst.
Blæresvulster er ofte små og en negativ ultralyd er derfor ikke av diagnostisk verdi.
Blærekreftens spesielle egenskap
Et typisk trekk for blærekreft er multifokaliteten – evnen til å danne flere svulster enten samtidig eller etter hverandre i tid. Grunnet denne egenskapen er blærekreft den kreftformen med hyppigst tilbakefall og dermed også behov for et omfattende kontrollregime; minimum fem år hos pasienter med den mildeste formen for blærekreft, men livet ut hos mange av pasientene. Dette gjør blærekreft til den kreftformen som det koster mest å behandle pr. pasient.
Utvikling over tid innen feltet
En norsk forskergruppe fant en jevnt økende insidens og bare marginale økninger i overlevelse for blærekreft i perioden 1981-2014, og konkluderte med at det trengs mer innsats innen forebygging, bedret diagnostikk og bedre behandlingsmetoder for blærekreft. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5064906/
Der kan allmennlegene bidra ved å henvise pasienter med mistanke om blærekreft på grunn av synlig blod i urinen, lokale smerter eller endringer i urineringsmønsteret, kombinert med alder, kjønn, familiær belastning med kreft eller eksponering for risikofaktorer, til utredning hos urolog/blærekreftforløpet.
Blærekreft i ung alder forekommer ofte som en følge av kreftbehandling i barnealder, men barn og unge kan også utvikle typiske barnekreftformer, som f.eks. sarkomer, i blæra.
Kvinner og barn må altså ikke gå under radaren for mistanke om blærekreft selv om sykdommen oftest forekommer hos menn i godt voksen alder.
Hva skal til?
Diagnosegruppas største utfordring ser ut til å være mangel på oppmerksomhet: https://www.aftenposten.no/viten/i/zpXOr/hvorfor-holder-alle-kjeft-om-blaerekreft
Vi håper vi sammen kan gjøre noe med dette. Med opprettelsen av Blærekreft Norge har pasienter og pårørende fått et samlingssted hvor man opplever trygghet og støtte basert på faglig kvalitet og omsorg, et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten.